Jeg er sikker på at det var noe.

Det var noe jeg var forbanna på i går, som jeg tenkte på at jeg skulle skrive om her. Kanskje det var trusselen mot velferdsstaten. Eller lønnsoppgjør. Eller folk som er sure for at folk kler av seg om sommeren og mener de burde dekke seg litt mer til, siden de nå har cellulitter og åreknuter. Jeg driter vel i cellulitter og åreknuter. Det kan vel ikke være sånn at dersom man har hår på leggene, bleike bein eller ti kilo for mye, at man ikke skal kunne kle på seg, eller av seg, akkurat hva man vil, når man vil.

Jeg vil ha mer av folk som ikke er redde for omgivelsenes reaksjoner. Seksualiseringen av unge jenter skyldes minst like mye de folka som mener at man bør se slik og slik ut for å gå i korte skjørt eller med bare mager, som de som faktisk kler av seg. For hva får vi da, hvis vi skulle følge deres råd? Et offentlig rom som preges av at skjønnhetsidealene kler av seg og viser seg frem, mens de vanlige, de som tross alt er normale, de med en cellulitt eller for korte ben, gjemmer seg under klær som "fremhever deres fysiske fordeler (eller bakdeler)". Bør ikke unge jenter utsettes for normale kropper uten klær? Jeg bare spør. Eller nei. Jeg bare brøler det ut: jo!!!!! Drit i hva som er passende. Det er sommer!

-Et utbrudd fra nynorskbunkene der, altså.

Hva lærte du nå?

I mitt yrke er det fort gjort å tenke på læring. Det er jo helst det som skal skje som følge av min innsats på arbeidsplassen. Da fortrinnsvis hos elevene. Som vi vet, er ikke dette alltid målbart. Det er lettere å få et inntrykk av sin egen læring enn andres. Derfor skal ikke dette handle om hva elevene mine har lært, men hva jeg selv har lært den siste uka. Det er ikke lite. Hold dere fast:

Jeg har begynt å bli invitert i førtiårslag. Det er ikke det, at jeg ikke kjenner folk over førti. Ja, beint fram setter utrolig stor pris på mennesker over førti. Eller over femti. Det er ikke det. Det er bare det at når jeg begynner å bli invitert i førtiårslag, står det klarere for meg at jeg selv nærmer meg det rare tallet. Førr. Det har jeg lært. At jeg nærmer meg førr. Dere synes kanskje jeg definerer læringsbegrepet litt vidt nå, men det får stå sin prøve.

I nevnte førtiårslag lærte jeg dessuten ikke så rent lite om jeans. I en åndfull samtale med en noe yngre (enn meg) dame från dom nordsvenska skogar, lærte jeg at det lureste er å kjøpe olabukser som er to storlekar för små. Dom där er ju aaaltfor stora til dig. Sade hon. Du skulle ha typ tjugoseks eller tjugoshhhuuuu. Inte så stora som dom där. Nehei, tenkte jeg og så skrått ned på hennes bukser: -er det ikke et poeng at de skal kneppes igjen? sa jeg. Neida. Det var ikke noe poeng. Hun hadde kjøpt sine altfor små. Etter et halvår ville dom gå att knäppa igen. I mellomtiden da, sa jeg, lamslått over denne nye innsikten. Tja. Sa hon. Du får ha lite långa t- shirts. Jaha. Jeg er usikker på om den jeanspraksisen ville gjøre min lærergjerning mer tillitvekkende. Ålreit hu dama der, men hvorfor går hun med buksesmekken oppe?

Når jeg nå tenker etter, har jeg kanskje ikke lært stort mer denne uka. Enn at jeg snart blir førr, og at jeg bør kjøpe olabukser som er to tommer for små i livet. Det kan ikke stemme. All den tid jeg forsøkte å svare på morgenbladet- quizen i går. Jeg lærte at det var Manet, ikke Monet som. Ja. Et eller annet. Og så kunne jeg allerede svaret på hvilken av kongesagaene som er den lengste i Snorres heimskringla. Dette til informasjon. Men noen egentlig læring kan det vel ikke være snakk om her.

Forresten har jeg lært at dersom man tar bilde av seg selv med mobiltelefonen (noe jeg må medgi at jeg sjelden eller aldri gjør), skal man ta bildet ovenfra hvis man vil se smal ut, og nedenfra hvis man vil se litt mer solid ut. Dette stemmer. Jeg har testet. Nå er det bare å glede seg til trutmunn- bilder. Jeg regner med at forventningene står i taket. Og dirrer.

Og, ja. På mandag lærte jeg å bytte stifter i kopimaskinen. Det kaller jeg læring. Kopiering av femti heldagsprøver på ti sider hver, gjort i en bråhast for å rydde tid til viktigere ting senere på dagen, resulterte både i fastsatt papir, tom stifteboks og femti feite ferdige heldagsprøver. Og bedre tid senere på dagen. Selv om tida på denne tida sjelden strekker til.

Hva har du lært denne uka, kunne jeg driste meg til å spørre.