Jejeje, da var det blitt juleferie, noe som for mange innebærer utstrakt kontakt med mennesker man deler gener med, men ellers sjelden rekker å omgås i hverdagen, noe som (ja, jeg vet jeg burde variere leddsetningsåpninger (ikke minst for å presisere hva "noe som" viser tilbake til), noe som ville virke mer profft, men som dere vet, jeg er ikke ute etter å virke proff) er synd, men som i mange tilfeller dessverre er et resultat av fysisk avstand. Jeg, for eksempel, får besøk av nære slektninger som jeg ellers, i hverdagen, ikke får være så mye sammen med som jeg kunne tenke meg. Noe som (å få besøk, altså) er fint. Nok underordnede leddsetninger og grammatikk. Her er uka i tilfeldig rekkefølge:
1. Sekstenåringer er ødelagt av grunnskolen. Eventuelt godt oppdratt. Eventuelt skarpe. Jeg prøvde meg med følgende manøver: på spørsmål om vi skulle ha "tentamen" (hermetegn intended), svarte jeg nei. Men, sa jeg. I dag skal dere skrive i norsktimene. Diktanalyse. På nynorsk. Får vi karakter? sa elevene. Ja, sa jeg. Dere får underveisvurdering med karakter, sa jeg. Vi bruker norsktimene, sa jeg, og skriver. Javel, sa de. Teller det på første termin, sa de. Ja, sa jeg. Javel, sa de. Da ER det jo tentamen, da. NEI! ropte jeg. Det er ikke noe som heter tentamen, ropte jeg. De tror meg fremdeles ikke.
2. Retorikk har en relativt sentral plass i norskplanen for vg3, og allmenn påbygging, som jeg holder på med. Jeg mener retorikken tilbyr redskaper for god argumenterende skriving og snakking. Derfor jobber jeg mye med å få elevene mine til å tenke ulike typer argumentasjon når de skal presentere påstander, både skriftlig og muntlig. Denne uka opplevde vi en tale i klasserommet. Slikt skjer rundt juletider, da mange ønsker å ønske elevene god jul. Etter en slik tale, der undertegnede satt stiv som en stokk for å se ut som folk (under talen), sa en elev (taleren hadde gått ut av rommet): "der var det ikke mye etos, gitt". *hjerte*
3. Jeg har en veldig rar nisse i kjøkkenvinduet. Han er av plast, har lua over øynene, har magen utenfor jakka , og har mista en arm. Jeg har den der fordi jeg synes det er finest med ting (og folk) som ikke er perfekte. Jeg synes ikke bare det er finest. Jeg synes det er meninga med å være til. Det er like før jeg starter en u- perfekt interiørblogg. Herregud, jeg fant ut at jeg har mugne julekaker i et norgesglass. Sånt. Sånn. Er det å være til. Når man ikke er til, er det ikke mulig å være u-perfekt. Bare som en eksistensiell betraktning.
4. Til alle som aldri får julekort fra meg med bilder av ungene mine på fænsi gallerier eller på fjelltur eller på stranda: det hender jeg tar med ungene på gallerier eller på stranda. Jeg elsker å motta julekort. Jeg er bare så elendig på gjennomføring av praktiske oppgaver. God jul til dere alle. Ungene mine er fine og har blitt større og er blide mange timer i døgnet og har hatt fine opplevelser det siste året (dere må nesten bare lukke øynene og se det for dere).
5. Verden gikk ikke under i dag. Det er fint. For i går drakk jeg to øl og en whisky, sånn i tilfelle. Så får jeg likevel oppleve jula og et glass fredagsrødvin og resten av livet og verden og alt jeg kommer til å oppleve de neste (estimat) førti åra. Det er grande!
6. Hvor starter og slutter "den realistiske tradisjonen i norsk og europeisk litteratur"? Hilsen lærebokforfatter-Marianne.
7. Jeg mangler en pose. I den lå en julepresang (til meg). Og en pose med undertøy (til meg). Og to minnimus-leppepomader (til de ungene som er blide mange timer i døgnet). Jeg håper den står på jobben sammen med julegaven fra sjefen(e), som i år var gledelig: sjokolade, marsipan og syltetøy. Mmmm. Dritt med posen, da.
8. God jul.
9. Heter det "Godt nyttår" eller "Godt nytt år"? Hilsen niåring (og norsklærermamman).
10. I alle fall: i dag sa jeg til en kollega: vi sees i 2014" (glemte 2013), hvorpå min studierektor sa: har du søkt permisjon? Hvorpå jeg sa: ja, med lønn. Hvorpå jeg tenkte: så fett det hadde vært med permisjon med lønn, for da kunne jeg tatt master eller skrevet lærebok eller lest idéhistorie eller kunsthistorie eller bare historie eller sosiologi eller psykologi eller. Helvete. Det ble sju år. Sju år permisjon med lønn. Såpass må det være.
Uansett: fint at verden ikke gikk under i dag. God jul, engere leserkrets. *love*
fredag 21. desember 2012
lørdag 1. desember 2012
Lørdagsposten? Nei nå, altså.
Jeg beklager, men fredagen ble ikke helt som planlagt, grunnet utagerende pinnekjøttspising torsdag. Mer om det senere. Vi nøyer oss med lørdagspost. Lørdag er tross alt det nye fredag. -Eller var det det gamle. Anyways.
1. Torsdag var jeg en tur i EU. Eller Strømstad, for å være presis. Det var fint nok der. Jeg rakk å tenne en mafia- sigarillo, samt å overtale flere ikkerøykere i min umiddelbare nærhet til å teste en. Den sikreste måten å få meg til å kjøpe noe jeg ikke har bruk for (sigarillos, for eksempel), er at innpakningen ser ut som noe fra tredve- førtitallet. Slik var det med "Al Capone"- sigarillosene. De smakte dritt, slik alle sigaretter og -illos gjør, når man ikke har røkt på over fire år.
2. Turen var slik tur- retur Sandefjord- Strømstad, og selv om det var så fullt i matkøen at jeg ga opp alle planer om å få tak i lutefisk, hjalp det selvsagt med selvbetjening på vin og øl. Akevitt hadde de også, men den måtte man betale femti kroner for. På hjemturen spilte bandet Smirnoff til dans, og vi var minst fire på dansegulvet til enhver tid. Jeg unngikk rosa drinker, noe som må betraktes som en seier. Mellom øl og øl rakk jeg å kjøpe et par bukser til dagen etter, siden jeg skulle på jobb fredag morgen klokka åtte.
3. Det gikk ikke så bra, for når en har skrudd av vekkeklokka i søvne eller negativ affekt, og våkner en halv time etter at norsktimene skulle startet, er det ikke mye som er greit. Heldigvis sov jeg hos en gjestfri kollega femhundre meter fra arbeidsplassen, og selv om en løpetur var det siste jeg trengte, var jeg på plass i klasserommet kvart på ni, flau og jævlig, uten at det så ut som de hadde savnet meg nevneverdig. Je hentet et Hamsun- klassesett og leste høyt resten av tiden. Og sa sånn: ajajaj! Nå er det noe på gang her!!! Dette som et tips til kollegaer i liknende situasjoner.
4. Jeg er offisielt i verdens dårligste form. Onsdag rullet jeg ut et gråpapir i klasserommet, for å skrive ned sitater fra tekster elevene hadde funnet. Det medførte noe som liknet dype knebøy, i omtrent førti minutter til ende. Jeg er fremdeles støl i rumpe og lår. Noen i min nærhet lo og mente jeg oppførte meg som en barneskolelærer. Jeg ser ikke noe galt med det. Jeg fikk i alle fall trent.
5. Jeg leser alt på én gang for tiden, noe som betyr at jeg ikke blir ferdig med noe som helst. Det er litt dumt.
6. Det er advent. Foreløpig har jeg klart å holde nissene unna, men julestjerna i vinduet, og julegardinene, og adventsstaken, er hentet ned fra en eske på loftet. Jeg har av uvisse grunner motforestillinger mot julepynt før jul, noe enkelte familiemedlemmer mener er et problem. Trikset er å holde henne opptatt med andre ting enn å hente kuler og glitter fra annen etasje. Kanskje jeg skal skaffe hengelås.
7. Julemusikk, derimot:
Glad lørdag!
1. Torsdag var jeg en tur i EU. Eller Strømstad, for å være presis. Det var fint nok der. Jeg rakk å tenne en mafia- sigarillo, samt å overtale flere ikkerøykere i min umiddelbare nærhet til å teste en. Den sikreste måten å få meg til å kjøpe noe jeg ikke har bruk for (sigarillos, for eksempel), er at innpakningen ser ut som noe fra tredve- førtitallet. Slik var det med "Al Capone"- sigarillosene. De smakte dritt, slik alle sigaretter og -illos gjør, når man ikke har røkt på over fire år.
2. Turen var slik tur- retur Sandefjord- Strømstad, og selv om det var så fullt i matkøen at jeg ga opp alle planer om å få tak i lutefisk, hjalp det selvsagt med selvbetjening på vin og øl. Akevitt hadde de også, men den måtte man betale femti kroner for. På hjemturen spilte bandet Smirnoff til dans, og vi var minst fire på dansegulvet til enhver tid. Jeg unngikk rosa drinker, noe som må betraktes som en seier. Mellom øl og øl rakk jeg å kjøpe et par bukser til dagen etter, siden jeg skulle på jobb fredag morgen klokka åtte.
3. Det gikk ikke så bra, for når en har skrudd av vekkeklokka i søvne eller negativ affekt, og våkner en halv time etter at norsktimene skulle startet, er det ikke mye som er greit. Heldigvis sov jeg hos en gjestfri kollega femhundre meter fra arbeidsplassen, og selv om en løpetur var det siste jeg trengte, var jeg på plass i klasserommet kvart på ni, flau og jævlig, uten at det så ut som de hadde savnet meg nevneverdig. Je hentet et Hamsun- klassesett og leste høyt resten av tiden. Og sa sånn: ajajaj! Nå er det noe på gang her!!! Dette som et tips til kollegaer i liknende situasjoner.
4. Jeg er offisielt i verdens dårligste form. Onsdag rullet jeg ut et gråpapir i klasserommet, for å skrive ned sitater fra tekster elevene hadde funnet. Det medførte noe som liknet dype knebøy, i omtrent førti minutter til ende. Jeg er fremdeles støl i rumpe og lår. Noen i min nærhet lo og mente jeg oppførte meg som en barneskolelærer. Jeg ser ikke noe galt med det. Jeg fikk i alle fall trent.
5. Jeg leser alt på én gang for tiden, noe som betyr at jeg ikke blir ferdig med noe som helst. Det er litt dumt.
6. Det er advent. Foreløpig har jeg klart å holde nissene unna, men julestjerna i vinduet, og julegardinene, og adventsstaken, er hentet ned fra en eske på loftet. Jeg har av uvisse grunner motforestillinger mot julepynt før jul, noe enkelte familiemedlemmer mener er et problem. Trikset er å holde henne opptatt med andre ting enn å hente kuler og glitter fra annen etasje. Kanskje jeg skal skaffe hengelås.
7. Julemusikk, derimot:
Abonner på:
Innlegg (Atom)