Hvorfor ikke innføre filterløs fredag på lørdag? Mer har jo skjedd, og det blir mer å skrive om. Det er jo helt logisk.
1. Det finnes to typer mennesker. De som deler inn mennesker i to typer mennesker og de som ikke gjør det. Jeg gjør det ofte. Da prøver vi igjen: det finnes to typer mennesker. De som fra barnsben av klarer å spare på goder. Som lørdagsgodt. De som sitter og ruger på lørdagsgodtet i timesvis, gjerne i en avklart lotusstilling, mens vi andre er røde i fjeset av sukker og ekstase etter ti minutter. De som da de gikk på ungdomsskolen og hadde tentamen (for det hadde vi) og fikk beskjed om at de fikk ha med seg godteri i tillegg til mat, og som hadde en halv sjokolade igjen etter hele prøven. Og de som spiste alt den første halvtimen. De som spiste alt den første halvtimen, er de samme menneskene spm i førtiårsalderen, når de en sjelden gang går på jobb en lørdag for å jobbe og kjøper yoghurt og sjokolade og plommer for å ha noe å styrke seg på ut over dagen, har spist både plommer, sjokolade og yoghurt før de i det hele tatt har kommet i gang med arbeidet, mens de skriver en bloggpost om to typer mennesker.
2. Nå er jeg litt urolig, for det er lørdag morgen, og likevel hører jeg stemmer i gangene på jobben. Dette er ikke bra. Jeg barrikaderer døra og venter på hjelp.
3. Ved nærmere ettertanke: mulig det bare er kolleger.
4. Statsbudsjettet! Skolepolitikken! (Ting jeg er forbanna på)
Glad lørdag, alle!
lørdag 25. oktober 2014
fredag 17. oktober 2014
Filterløs fredag fra Bergen (forlik med den store uorden).
Det regner ikke mer i Bergen enn i Drammen. Sa ei dame i kantina på universitetsbiblioteket i Bergen. Hun sto bak kassa og sa det. Det regner ikke mer her enn der. Jeg har en kusine, sa hun, som har flyttet til Drammen, og det er ikke noe bedre der. Nei, sa jeg. En kaffe. Nei, det regner faktisk mer i Drammen, sa hun. Javel. Sa jeg. Ja. Men Dale! Sa hun. Dale er det verste hølet i verden. Nei, forresten, hon sa holet. Det verste holet. Det regner heile tida der. I dale. Mørkt og jævleg, sa ho. Javel, sa eg. Ja, sa ho. Det er heilt. -Ikkje sant det er jævleg, sa ho til mannen bak meg i køen. Jo då, sa han. Det var ikkje noke særleg akkurat der, nei. Neida. Ok. Takk.
1. Jeg kom til Bergen tirsdag kveld. Siden da har jeg skrevet på en lesesal eller hva jeg skal kalle det. Likner ikke på lesesalene på Blindern, og da jeg studerte teatervitenskap i Bergen var det i Villaveien, og det var en lesesal på loftet der jeg satt og lot som jeg kunne lese faglitteratur på engelsk uten ordliste. Det er først nylig det gikk opp for meg hva "vernacular" egentlig betyr. Og nå har jeg jo mellomfaget, forlengst, så nå er det antakelig litt dust å komme trekkende med det. Ja. Så da satt jeg der, hvis ikke han medstudenten som lukta for jævlig svette kom, for da måtte jeg gå på Kvarteret og henge med Katrine og late som jeg bare hang der uten noen bestemt mening. Det gjorde jeg kanskje også, eller prøvde da, men herregud. Jeg hadde gule, skotskrutete bukser. Og en rød sixpence. Ikke så veldig laidback. Men altså. Nå er jeg her, og må si jeg er imponert over alle de studentene som sitter her og leser og skriver, og slett ikke er på Kvarteret. Og slett ikke går i noe skotskrutet. Bortsett fra skjerf og vesker.
2. Jeg har vært på teater to ganger, og kan konstatere at helsike, det er noe dritt med sjalusi og kjærlighet og galskap, men det er fint å være menneske likevel (Medealand på DNS, min venninne og midlertidige bergensvertinne Ane som gudinnen). Dessuten at det er skikkelig, skikkelig uklokt drikke to øl før man går hen og setter seg innerst på bakerste rad på teater som varer i nesten to timer uten pause (Kjærleikens ferjereiser). Jeg fantaserte om å tisse på gulvet. Scenografien var dessuten preget av et helsikes regnvær, og er det noe som er tortur når en må tisse, er det rennende vann. Jeg lurte på om jeg var kommet til helvete, eller om det bare var skjærsilden. Jeg endte med å krabbe over et trappegelender og snike meg forbi lyd/ lysmann da det var førti minutter igjen av forestillinga. Som man kan forstå, husker jeg ikke stort. Annet enn det regnværet. Og ei dame som solgt Klassekampen.
3. Jeg har vært på bokbad. Det betyr at jeg har fått besøke litteraturhuset i Bergen. Der tok jeg et glass vin i godt lag. Og snakket om bøker og damer og menn og unger og skole og lekser og hello kitty og my little pony og. Tja. Litt av kvart, så dei seier. Det kan ha blitt to glass. Heldigvis (for hodet mitt) gikk jeg ikke på café Opera etterpå. Heldigvis. Jeg gikk hjem til gudinnen og spiste brødskiver med ost og skinke.
4. Sitter og skal lese om Strindberg, men dagen har vært så lang at alt jeg leser blir komisk. Subjektet. Sult og symbiose. Eller Universet. Forlik med den store uorden. Jeg tror vi sier det sånn, jeg. Forlik med den store uorden. Jeg forliker meg med den store uorden, og går med dette inn i fredagskvelden. Eller ettermiddagen, da. Fredag ettermiddag. Uorden. Forlik.
1. Jeg kom til Bergen tirsdag kveld. Siden da har jeg skrevet på en lesesal eller hva jeg skal kalle det. Likner ikke på lesesalene på Blindern, og da jeg studerte teatervitenskap i Bergen var det i Villaveien, og det var en lesesal på loftet der jeg satt og lot som jeg kunne lese faglitteratur på engelsk uten ordliste. Det er først nylig det gikk opp for meg hva "vernacular" egentlig betyr. Og nå har jeg jo mellomfaget, forlengst, så nå er det antakelig litt dust å komme trekkende med det. Ja. Så da satt jeg der, hvis ikke han medstudenten som lukta for jævlig svette kom, for da måtte jeg gå på Kvarteret og henge med Katrine og late som jeg bare hang der uten noen bestemt mening. Det gjorde jeg kanskje også, eller prøvde da, men herregud. Jeg hadde gule, skotskrutete bukser. Og en rød sixpence. Ikke så veldig laidback. Men altså. Nå er jeg her, og må si jeg er imponert over alle de studentene som sitter her og leser og skriver, og slett ikke er på Kvarteret. Og slett ikke går i noe skotskrutet. Bortsett fra skjerf og vesker.
2. Jeg har vært på teater to ganger, og kan konstatere at helsike, det er noe dritt med sjalusi og kjærlighet og galskap, men det er fint å være menneske likevel (Medealand på DNS, min venninne og midlertidige bergensvertinne Ane som gudinnen). Dessuten at det er skikkelig, skikkelig uklokt drikke to øl før man går hen og setter seg innerst på bakerste rad på teater som varer i nesten to timer uten pause (Kjærleikens ferjereiser). Jeg fantaserte om å tisse på gulvet. Scenografien var dessuten preget av et helsikes regnvær, og er det noe som er tortur når en må tisse, er det rennende vann. Jeg lurte på om jeg var kommet til helvete, eller om det bare var skjærsilden. Jeg endte med å krabbe over et trappegelender og snike meg forbi lyd/ lysmann da det var førti minutter igjen av forestillinga. Som man kan forstå, husker jeg ikke stort. Annet enn det regnværet. Og ei dame som solgt Klassekampen.
3. Jeg har vært på bokbad. Det betyr at jeg har fått besøke litteraturhuset i Bergen. Der tok jeg et glass vin i godt lag. Og snakket om bøker og damer og menn og unger og skole og lekser og hello kitty og my little pony og. Tja. Litt av kvart, så dei seier. Det kan ha blitt to glass. Heldigvis (for hodet mitt) gikk jeg ikke på café Opera etterpå. Heldigvis. Jeg gikk hjem til gudinnen og spiste brødskiver med ost og skinke.
4. Sitter og skal lese om Strindberg, men dagen har vært så lang at alt jeg leser blir komisk. Subjektet. Sult og symbiose. Eller Universet. Forlik med den store uorden. Jeg tror vi sier det sånn, jeg. Forlik med den store uorden. Jeg forliker meg med den store uorden, og går med dette inn i fredagskvelden. Eller ettermiddagen, da. Fredag ettermiddag. Uorden. Forlik.
fredag 10. oktober 2014
Filterløs fredag: litteraturhistorisk hjertesukk
Glad fredag!
1. Jeg har begynt med korte setninger.
2. Jeg synes forfattere bør tenke seg om.
3. De bør tenke seg om før de skriver.
4. De kan ikke skrive hva som helst.
5. De må tenke på at vi lever i en post-postmoderne tid.
6. De må tenke på framtidas lærebokforfattere.
7. Syns ikke Ibsen tenkte nok på at Peer Gynt skulle være poetisk (evt "romantisk") realisme.
8. Syns ikke Ibsen tenkte nok på at tendensen i "Et dukkehjem" er for svak.
9. Syns ikke Skram brukte nok dialektord i Constance Ring
10. Jæger kunne godt ha skrevet mer om hjemløse og arbeiderklassen.
11. Det er ikke bra av Hamsun at han skrev "Sult" allerede i 1890. Ikke bra.
12. Vinje holdt på med alt for mye forskjellig.
13. Jeg synes egentlig Sigrid Undset kunne holdt seg til samtidslitteratur.
14. Juvikfolke blir litt for lang.
15. Tomas Espedal burde ikke skrevet Bergeners. Den passer ikke inn.
16. Tore Renberg kunne godt holdt seg til det selvbiografiske, synes jeg. Det blir så rotete å skrive om norsk samtidslitteratur.
17. Kvinner burde egentlig ikke skrive noe særlig.
18. Noen fler kunne kanskje ta på seg å skrive dramatikk som Fosse. Så hadde det blitt en litterær bevegelse å snakke om.
19. Jeg motstår i det lengste følgende setninger:
20. Fra 1850 til i dag har forskjellige folk skrevet skjønnlitteratur om forskjellige emner på forskjellige måter. Vil du finne ut mer om det, les bøkene. Du kan starte med Amtmandens Døttre hvis du vil. Eller gå rett på Ferdaminni. Eller Brand. Men er du først på Ibsen- kjøret må du nesten lese det hele. Lykke til!
1. Jeg har begynt med korte setninger.
2. Jeg synes forfattere bør tenke seg om.
3. De bør tenke seg om før de skriver.
4. De kan ikke skrive hva som helst.
5. De må tenke på at vi lever i en post-postmoderne tid.
6. De må tenke på framtidas lærebokforfattere.
7. Syns ikke Ibsen tenkte nok på at Peer Gynt skulle være poetisk (evt "romantisk") realisme.
8. Syns ikke Ibsen tenkte nok på at tendensen i "Et dukkehjem" er for svak.
9. Syns ikke Skram brukte nok dialektord i Constance Ring
10. Jæger kunne godt ha skrevet mer om hjemløse og arbeiderklassen.
11. Det er ikke bra av Hamsun at han skrev "Sult" allerede i 1890. Ikke bra.
12. Vinje holdt på med alt for mye forskjellig.
13. Jeg synes egentlig Sigrid Undset kunne holdt seg til samtidslitteratur.
14. Juvikfolke blir litt for lang.
15. Tomas Espedal burde ikke skrevet Bergeners. Den passer ikke inn.
16. Tore Renberg kunne godt holdt seg til det selvbiografiske, synes jeg. Det blir så rotete å skrive om norsk samtidslitteratur.
17. Kvinner burde egentlig ikke skrive noe særlig.
18. Noen fler kunne kanskje ta på seg å skrive dramatikk som Fosse. Så hadde det blitt en litterær bevegelse å snakke om.
19. Jeg motstår i det lengste følgende setninger:
20. Fra 1850 til i dag har forskjellige folk skrevet skjønnlitteratur om forskjellige emner på forskjellige måter. Vil du finne ut mer om det, les bøkene. Du kan starte med Amtmandens Døttre hvis du vil. Eller gå rett på Ferdaminni. Eller Brand. Men er du først på Ibsen- kjøret må du nesten lese det hele. Lykke til!
Abonner på:
Innlegg (Atom)