Den sist ankomne jentungen har vekket sin mor. Hun stryker på kinnet og sier hun er glad i meg så mange ganger at jeg ikke har hjerte til å sove videre. Vi lager sjokolademelk og hundre brødskiver og ser på Madickenfilmen. Da får jeg lov til å ligge litt på sofaen. Jeg har jo tross alt vinterferie.
Vi småprater om filmen:
T: Mamma! De skal ikke se på spøkelser
M: Neivel? Hva skal de da? Skal hun ikke til Abbe og se på spøkelset som bor i bryggerhuset?
T: NEI! Hun skal til mammaen sin!
M: Skal hun sove hos mammaen sin, sånn som deg?
T: Ja. Det blir koselig.
M: Ja.
....
T: Nei, se! Hun skal til Abbe.
M: Midt på natta? Hva skal hun der?
T: Hun skal se på spøkelser.
M: Ajajaj. Det blir skummelt!
T: Ja, men jeg kan passe på deg.
Om livet som norsklærer og lærerutdanner, om lesing og skriving, om folk, om språkbruk, om skole og pedagogikk. Blant annet.
Viser innlegg med etiketten film. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten film. Vis alle innlegg
torsdag 23. februar 2012
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Motivasjon, røde elevkinn og eksterne kommersielle aktører i skole. Og litt Jonas Lie.
En gang i en ikke for fjern fortid hadde fylkeskommunen jeg var tilsatt i kjøpt en slags kurspakke som skulle bidra til bedre undervisning ...
-
I mangel av struktur ved starten av dagens økt (elever var opptatt med å svare på teorioppgaver i kroppsøving, og generelt sige inn fra femt...
-
Det er nesten 20 år siden jeg første gang leste Dag Solstads roman Genanse og Verdighet. Jeg leste den i en periode i livet der jeg trodde j...
-
Det er litt sånn som i det eventyret. Ikke husker jeg hva det het, og ikke bryr jeg meg nevneverdig. Poenget er at det er en fyr som bare ka...