Lese, skrive, lese, skrive

Rart: vi har så langt (tror jeg, jeg er  en slags søvngjenger på randen av en høst) lest Peer Gynt og Kvitebjørn kong Valemon og soga om Gunnlaug Ormstunge. Det kan ikke stemme. Det må ha vært mer. Ja, mer enn noen sagn og folkeviser og. Jo, det er jo Voluspå og et utdrag fra sagaen om Ravnkjell Frøysgode (jeg tegna verdens fineste hest på tavla i dag). Er det alt? Jo, det var språkhistorie. Og dialekter.

En skulle tro streik to uker ut i skoleåret ikke skulle ha en sånn innvirkning tre måneder seinere, men det er akkurat som om jeg ikke synes vi har lest nok. Derfor planlegger jeg både Håvamål og Bjørnson i morra. Håvamål. Eld han tarv som inn er komen. Bjørnson: nå tenker jeg barnet er blitt deg til velsignelse.

I går, etter en mildest talt heseblesende forelesning om. Ja. Isledingesagaer og kristning og landnåm og kongerekker og skrivemåter og det hele: to klasser, to lærere. Hørte jeg en ellers svært utholdende ung mann mumle: lese, skrive, lese, skrive. -I en litt. Tja. Lei, kan vi si det? Jo, vi sier lei tone. -Ja. Sa jeg. Det er liksom norskfaget det, da. Litt unnskyldende smil. Som om ikke jeg syntes det var fabelaktig med lesing og skriving. Som om det var min skyld. Jeg fikk nå bare litt medlidenhet med vedkommende.

Så neste gang noen spør meg om jeg kan oppsummere faget mitt i noen få setninger, er det enkelt. En setning (ufullstendig): lese, skrive, lese, skrive. Så kan jeg kanskje legge til, for å virke litt klok og oppdatert: og snakke om det.

Altså. Norskfaget i Norge. Morsmålsfaget i dette landet. I 2014: lese, skrive, lese, skrive. Og snakke om det Ja, og så nasjonal identitet. But that goes without saying (se leselista i de to første avsnitta). Jeg kiler inn litt gresk tragedie for avvekslingens skyld denne og neste uke.

Lese, skrive, lese, skrive.

Filterløs fredag på en lørdag

Hvorfor ikke innføre filterløs fredag på lørdag? Mer har jo skjedd, og det blir mer å skrive om. Det er jo helt logisk.

1. Det finnes to typer mennesker. De som deler inn mennesker i to typer mennesker og de som ikke gjør det. Jeg gjør det ofte. Da prøver vi igjen: det finnes to typer mennesker. De som fra barnsben av klarer å spare på goder. Som lørdagsgodt. De som sitter og ruger på lørdagsgodtet i timesvis, gjerne i en avklart lotusstilling, mens vi andre er røde i fjeset av sukker og ekstase etter ti minutter. De som da de gikk på ungdomsskolen og hadde tentamen (for det hadde vi) og fikk beskjed om at de fikk ha med seg godteri i tillegg til mat, og som hadde en halv sjokolade igjen etter hele prøven. Og de som spiste alt den første halvtimen. De som spiste alt den første halvtimen, er de samme menneskene spm i førtiårsalderen, når de en sjelden gang går på jobb en lørdag for å jobbe og kjøper yoghurt og sjokolade og plommer for å ha noe å styrke seg på ut over dagen, har spist både plommer, sjokolade og yoghurt før de i det hele tatt har kommet i gang med arbeidet, mens de skriver en bloggpost om to typer mennesker.

2. Nå er jeg litt urolig, for det er lørdag morgen, og likevel hører jeg stemmer i gangene på jobben. Dette er ikke bra. Jeg barrikaderer døra og venter på hjelp.

3. Ved nærmere ettertanke: mulig det bare er kolleger.

4. Statsbudsjettet! Skolepolitikken! (Ting jeg er forbanna på)

Glad lørdag, alle!

Filterløs fredag fra Bergen (forlik med den store uorden).

Det regner ikke mer i Bergen enn i Drammen. Sa ei dame i kantina på universitetsbiblioteket i Bergen. Hun sto bak kassa og sa det. Det regner ikke mer her enn der. Jeg har en kusine, sa hun, som har flyttet til Drammen, og det er ikke noe bedre der. Nei, sa jeg. En kaffe. Nei, det regner faktisk mer i Drammen, sa hun. Javel. Sa jeg. Ja. Men Dale! Sa hun. Dale er det verste hølet i verden. Nei, forresten, hon sa holet. Det verste holet. Det regner heile tida der. I dale. Mørkt og jævleg, sa ho. Javel, sa eg. Ja, sa ho. Det er heilt. -Ikkje sant det er jævleg, sa ho til mannen bak meg i køen. Jo då, sa han. Det var ikkje noke særleg akkurat der, nei. Neida. Ok. Takk.

1. Jeg kom til Bergen tirsdag kveld. Siden da har jeg skrevet på en lesesal eller hva jeg skal kalle det. Likner ikke på lesesalene på Blindern, og da jeg studerte teatervitenskap i Bergen var det i Villaveien, og det var en lesesal på loftet der jeg satt og lot som jeg kunne lese faglitteratur på engelsk uten ordliste. Det er først nylig det gikk opp for meg hva "vernacular" egentlig betyr. Og nå har jeg jo mellomfaget, forlengst, så nå er det antakelig litt dust å komme trekkende med det. Ja. Så da satt jeg der, hvis ikke han medstudenten som lukta for jævlig svette kom, for da måtte jeg gå på Kvarteret og henge med Katrine og late som jeg bare hang der uten noen bestemt mening. Det gjorde jeg kanskje også, eller prøvde da, men herregud. Jeg hadde gule, skotskrutete bukser. Og en rød sixpence. Ikke så veldig laidback. Men altså. Nå er jeg her, og må si jeg er imponert over alle de studentene som sitter her og leser og skriver, og slett ikke er på Kvarteret. Og slett ikke går i noe skotskrutet. Bortsett fra skjerf og vesker.

2. Jeg har vært på teater to ganger, og kan konstatere at helsike, det er noe dritt med sjalusi og kjærlighet og galskap, men det er fint å være menneske likevel (Medealand på DNS, min venninne og midlertidige bergensvertinne Ane som gudinnen). Dessuten at det er skikkelig, skikkelig uklokt drikke to øl før man går hen og setter seg innerst på bakerste rad på teater som varer i nesten to timer uten pause (Kjærleikens ferjereiser). Jeg fantaserte om å tisse på gulvet. Scenografien var dessuten preget av et helsikes regnvær, og er det noe som er tortur når en må tisse, er det rennende vann. Jeg lurte på om jeg var kommet til helvete, eller om det bare var skjærsilden. Jeg endte med å krabbe over et trappegelender og snike meg forbi lyd/ lysmann da det var førti minutter igjen av forestillinga. Som man kan forstå, husker jeg ikke stort. Annet enn det regnværet. Og ei dame som solgt Klassekampen.

3. Jeg har vært på bokbad. Det betyr at jeg har fått besøke litteraturhuset i Bergen. Der tok jeg et glass vin i godt lag. Og snakket om bøker og damer og menn og unger og skole og lekser og hello kitty og my little pony og. Tja. Litt av kvart, så dei seier. Det kan ha blitt to glass. Heldigvis (for hodet mitt) gikk jeg ikke på café Opera etterpå. Heldigvis. Jeg gikk hjem til gudinnen og spiste brødskiver med ost og skinke.

4. Sitter og skal lese om Strindberg, men dagen har vært så lang at alt jeg leser blir komisk. Subjektet. Sult og symbiose. Eller Universet. Forlik med den store uorden. Jeg tror vi sier det sånn, jeg. Forlik med den store uorden. Jeg forliker meg med den store uorden, og går med dette inn i fredagskvelden. Eller ettermiddagen, da. Fredag ettermiddag. Uorden. Forlik.

Filterløs fredag: litteraturhistorisk hjertesukk

Glad fredag!
1. Jeg har begynt med korte setninger.
2. Jeg synes forfattere bør tenke seg om.
3. De bør tenke seg om før de skriver.
4. De kan ikke skrive hva som helst.
5. De må tenke på at vi lever i en post-postmoderne tid.
6. De må tenke på framtidas lærebokforfattere.
7. Syns ikke Ibsen tenkte nok på at Peer Gynt skulle være poetisk (evt "romantisk") realisme.
8. Syns ikke Ibsen tenkte nok på at tendensen i "Et dukkehjem" er for svak.
9. Syns ikke Skram brukte nok dialektord i Constance Ring
10. Jæger kunne godt ha skrevet mer om hjemløse og arbeiderklassen.
11. Det er ikke bra av Hamsun at han skrev "Sult" allerede i 1890. Ikke bra.
12. Vinje holdt på med alt for mye forskjellig.
13. Jeg synes egentlig Sigrid Undset kunne holdt seg til samtidslitteratur.
14. Juvikfolke blir litt for lang.
15. Tomas Espedal burde ikke skrevet Bergeners. Den passer ikke inn.
16. Tore Renberg kunne godt holdt seg til det selvbiografiske, synes jeg. Det blir så rotete å skrive om norsk samtidslitteratur.
17. Kvinner burde egentlig ikke skrive noe særlig.
18. Noen fler kunne kanskje ta på seg å skrive dramatikk som Fosse. Så hadde det blitt en litterær bevegelse å snakke om.
19. Jeg motstår i det lengste følgende setninger:
20. Fra 1850 til i dag har forskjellige folk skrevet skjønnlitteratur om forskjellige emner på forskjellige måter. Vil du finne ut mer om det, les bøkene. Du kan starte med Amtmandens Døttre hvis du vil. Eller gå rett på Ferdaminni. Eller Brand. Men er du først på Ibsen- kjøret må du nesten lese det hele. Lykke til!

Filterløs fredag. Snart førti.

Jah, jeg har hatt fire uker på jobben etter streik, og så kommer høstferien. Eller "ferien". Først (i morgen) skal jeg fylle førti. Så skal jeg skrive ferdig ei bok. De neste fire ukene. Men her, altså. Uka i tilfeldig tilbakeblikk.

1. Jeg må jo bare. Altså. Det har vært action på arbeidsplassen. Som mange av dere allerede veit, ble den gamle arbeidsplassen bytta ut med et flunkende nytt bygg i høst. Vi var en skole på to steder, og ble en skole på ett sted, i helt nybygde lokaler. Bygget heter "Interaksjon". Eller "Interaksjon Færder".(interaksjon m1 samhandling, vekselvirkning, gjensidig påvirkning
personer som står i i- med hverandre) Jeg er ikke helt sikker. I alle fall. Det er selvsagt mye både samhandling og vekselvirkning i et skolebygg, uavhengig av design og utstyr. Utstyret er selvsagt tilpasset byggets navn. Interaktive tavler (noe jeg mener er en selvmotsigelse, men vi lar det ligge). Whiteboard/smart- tavle/prosjektør. Tre i ett. Jeg har fått en lett, bærbar pc som jeg skal ha med meg til hver time. I tillegg til notater. Og bøker. Og strømkabel. Og kabel til tavlestyret. Og tusj til tavla. Det var den tusjen jeg hadde glemt, som førte meg ut i dette uføret:

Dette er tegnet med en skikkelig smart penn. En fyr på første rad tar meg på alvor likevel. Jeg takker.

2. Jeg blir førti år i morra. Det er jo litt stas. Jeg sa til klassen min at det er finere å være førti enn å være tjue. Etter dette, da. Overraskelsesfest i klasserommet. Det er jeg som har bløtekakehatt på hodet. Den kan spille "happy birthday".

Alle venner og kjente som lurer på om jeg ikke skal feire førtiårsdagen min, se punkt 3.

3. I "ferien" og de tre neste ukene er jeg opptatt. Mange av dere veit at jeg har tatt på meg å skrive store deler av et læreverk i norsk for påbygg. Det skal bli skitbra, men det innebærer en innspurt som krever full attention omtrent 24/7. Det som gjenstår er (roughly) litteraturhistorien fra 1870 til i dag. Minus alt jeg allerede har skrevet. Pluss oppgaveverk. Å, det er så fantastisk morsomt. Men, altså. Førtiårsfeiringa må vente. I mellomtida kjenner jeg etter om krisa kommer over meg. Hvordan arter førtiårskrisa seg, one wonders...

4. Det var den interaksjonen. "Interaksjon" eller "samhandling" blir langt enklere dersom det er innsyn i alle rom. Det sier seg sjøl. Så klasserom, grupperom, personalrom, toaletter (neida, ikke toaletter. Tuller og overdriver.) har vegger av glass. Det er skikkelig greit. Da kan elevene følge med på hva lærerne har på brødskiva, og kollegene mine kan følge med på hvor rar jeg ser ut når jeg underviser. Og når grupper kommer på besøk, kan de- uten blygsel- stoppe utenfor et hvert klasserom og inspisere hva som foregår der inne. I går så tredjeklassingene mine siste time av en innspilling av "Et dukkehjem" fra treogsøtti. En ung Lise Fjeldstad som Nora. Da, mens doktor Rank ser på strømpene hennes, og sier at "det kan jeg umulig ha noen begrunnet mening om" (om de passer), passerer en gruppe besøkende. De stopper og smiler og vinker inn gjennom vinduet. De smiler. Mer. Vinker. Mer. Og jeg lurer på om jeg bør gjøre noen kunster. Vifte med ørene eller plystre med tunga (kunster jeg kan). Stappe ei biljardkule inn i munnen (jeg har ikke tatt med biljardkule, dessverre, for jeg måtte bære pc og to kabler og ekstern cd- stasjon og tusj (!)). Etter to minutter med smiling og vinking, reiser jeg meg og bukker dypt. Da går de. #denfølelsen

5. Jeg har for første gang som norsklærer vært vitne til at unge, uerfarne skribenter bråmodner skriftlig og blir superflinke på skikkelig kort tid. Rart og fint. Nå gjelder det å skjønne hva jeg gjorde annerledes.

6. Jeg planlegger å holde ferie uten hermetegn i to dager til ende. Så. Blir det alvor. 

Glad fredag, alle!

Filterløs fredag

Da har jeg fått hodet litt over vannet, og vil med dette oppsummere de siste ukene (hvor mange husker jeg ikke). La meg bare ha sagt at det har gått rimelig hett for seg.

1. Første skoledag fortalte jeg klassen min om den gangen jeg jugde om at jeg hadde hatt leopardtights. Vi skulle lese Peer Gynt. Elevene så litt vantro på meg. Både da jeg sa vi skulle lese Peer Gynt, og da jeg fortalte om den dustete løgnen. Som jeg en time etter at jeg fremførte den, dementerte. Ikke spør.

2. Jeg har vært i Bergen og feira førtiårskrisa til en venninne. Det var fint. Da vi måtte ut av selskapslokalene, gikk vi rundt i gatene og drakk prosecco rett fra flaska, og alt var mulig.

3. Jeg har vært i Bergen og overnatta hos fine folk og blitt bergtatt av en vidunderlig ettåring og det var sol og varmt. Og bratt, som vanlig.

4. Jeg har vært i Oslo med elever og sett gamle lafta hus og runer i Gol stavkirke og brudeferd og Stalheim og Munch og Christian Krogh. Og Alexander Mørk Eidems elleville Peer Gynt. Det var så gøy at det ikke gjorde noe at jeg ikke var hjemme før klokka ett om natta. Olav Thon som dovregubben. Herregud!

5. Planlegger to dager fri. Jeg skal tørke urter og lese bøker og bake eplekaker.

Filterløs skolestart (streiken er avblåst (breaking news, as always)!)

Koster på meg en kort oppsummering av sommerfuglklekkinga som foregår i forbindelse med morgendagens arbeidsoppgaver.

1. Jeg troppet opp i barnehagen i morges, iført mitt sedvanlige streikeantrekk (joggebukser, t- skjorte, ei nuppete strikkejakke, joggesko, to forskjellige sokker, bustete hår). Der fikk jeg vite at jeg ikke var i streik lenger. Hva? Ropte jeg. Nei, streiken er avblåst, smilte damene. Jøss! Sa jeg og fikla med telefonen. Ganske riktig. Sms fra Ragnhild (aka Utdanningsforbundet): streiken er avblåst. Jeg fikk det travelt.

2. Dusj: 3 minutter

3. Kledsel: 5 minutter

4. Hårbørste: 2 minutter

5. Sminke: 4 minutter

6. Samle vesentlige gjenstander som pc og bøker på ett sted: 10 minutter.

7. Ad punkt 2- 6: tok ikke tida. Dette er ikke en rapport. Det gikk ganske fort, i alle fall.

8. Rask gange til jobb: 27 minutter (tok tida).

9. Der var ingenting som normalt, men alle var glade, og det var skittfint å se alle igjen.

10. Klasselister? Nja. Utstyr? Nja. De to eskene mine med bøker som ble flytta i juni? Nei.

11. Jeg skal undervise i  et klasserom inn i hvilket det er panoramautsikt fra personalrommet. Jeg mottar ikke kommentarer på a) kroppsspråk b)ansiktsfarge c)snubling. Under noen omstendigheter.

12. Jeg gleder meg! Vi skal lese Peer Gynt og jeg kommer til å være nær døden av nervøsitet og jeg kommer til å være veldig glad og sliten i smilemusklene.

13. Takk til Utdanningsforbundet og alle andre som på ulike måter har bidratt til at jeg fikk gå tilbake på jobb denne høsten med like stor tro på at det finnes kloke folk i verden.