Akklimatisert!

Feriefreden har senket seg. Det får bare blåse frisk bris eller hva det nå er, og skyene får bare samle seg ved middagstider, når vi akkurat har dekket bordet ute på verandaen eller i hagen, slik at vi blir sittende og hutre mens vi inntar middagen. Fluene får bare sette seg på halve syltetøyskiver, slik at toåringen hopper over alle nyanser av engstelse og går rett i panikklås. Vi får bade i sand fra gangen via badet til soverommet. Det får heller flyte med papirklipp og våte fingermalerier på kjøkkenbenken. Hjernen får heller tørke sakte inn til en søt rosin. Det får heller være.

For vi fant markjordbær i dag, og veslejenta sover til etter åtte, og jeg kan drikke kaffe til jeg spyr om morgenene. Ingen busser skal rekkes. Ingen unger avleveres eller vinkes til gjennom bussvinduer. Sommeren er et hav av dager og uker, og vi skal ingen verdens ting. Bortsett fra å sande, klippe, male, spise, drikke og plukke bær. Og stikke tærne, kanskje hele kroppen -hvem vet? -i vannet.