-Kan du legge den dér, og så putter du den dér. Klarer du dét? Nei.. Skal vi legge den den veien i stedet? Sånn, ja! Se der. Skal vi ta vekk den? Og putte på den. -Ser du? Bra! Så sier vi "ubongo".
-Ubongo!
Vi har feiret trettenåringen min i kveld. Hun har overnattingsgjest på sin egen alder og en mellomsøster på åtte. Når de skal spille brettspill lærer hun opp toåringen, selv om det er langt over leggetid og hun burde ha vært til sengs for en mannsalder siden ( i alle fall et par timer). Hvilken omsorg og tålmodighet!
Jeg har stålsatt meg lenge for at dagen skal komme når eldstejenta blir en sånn ufyselig pubertal klump som oser av forakt og besserwisserness. Det har tydeligvis vært overflødig stålsetting. Sånn kan det også gå.
Om livet som norsklærer og lærerutdanner, om lesing og skriving, om folk, om språkbruk, om skole og pedagogikk. Blant annet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Motivasjon, røde elevkinn og eksterne kommersielle aktører i skole. Og litt Jonas Lie.
En gang i en ikke for fjern fortid hadde fylkeskommunen jeg var tilsatt i kjøpt en slags kurspakke som skulle bidra til bedre undervisning ...
-
I mangel av struktur ved starten av dagens økt (elever var opptatt med å svare på teorioppgaver i kroppsøving, og generelt sige inn fra femt...
-
Det er litt sånn som i det eventyret. Ikke husker jeg hva det het, og ikke bryr jeg meg nevneverdig. Poenget er at det er en fyr som bare ka...
-
Da skoleåret startet i høst, ønsket jeg toogtredve ungdommer velkommen ved å tvinge dem til å klemme den svette hånda mi. For et par år side...
Så utrolig nydelig gjort!
SvarSlettDet synes jeg også. Fine tenåringen.
SvarSlett