-spurte noen av elevene etter ei pause mellom to økter. Jeg hadde advart dem og sagt at jeg var i ei romaboble og ikke var sikker på om jeg maktet å utføre min lærergjerning.
Nei, sa jeg. Armene mine føk i været, som vanlig uten at jeg kunne stoppe dem. Nei. Jeg tror ikke jeg kan komme ut av den (jeg vet at de flirer av de armene, but what can one do?).
Bra! sa de.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Da skoleåret startet i høst, ønsket jeg toogtredve ungdommer velkommen ved å tvinge dem til å klemme den svette hånda mi. For et par år side... -
Det er nesten 20 år siden jeg første gang leste Dag Solstads roman Genanse og Verdighet. Jeg leste den i en periode i livet der jeg trodde j...
-
I går møtte elevene opp til et nytt skoleår på arbeidsplassen min. Nytt skoleår, nye skolekamerater -og nytt skolebygg. Mange av dem fikk ik...
Bobleliv er sterkt undervurdert, bli så lenge du kan du :O)
SvarSlettHar ingen planer om å bryte ut;)
SvarSlett