Hva skal jeg gjøre? Knyte hyssing på fingern?

Å, det er så fint alt sammen, tenker Furumo. Hun formelig sprudler over av faglig entusiasme og ville (men gode, synes hun) idéer om både lesing og skriving og opplegg. Her skal der ikke spares på noe, tenker hun. Her skal det bli vei i vellinga. Hun tar med Hamsun inn i klasserommet, og ser at det er godt, som det står skrevet (ikke hos Hamsun, da).

På arbeidsbordet hennes ligger noen bunker med papirer, og et brev hun skulle levert. Hun legger det i en bunke sammen med andre ting hun skulle levert.

Å, herregud, det er så bra alt mulig, tenker lesehesten. Hun leser Woolf og Kafka og Hemingway og Lawrence og Beckett, og funderer på hvilke av tekstene hun skal ta med inn i klasserommet. På arbeidsrommet sitter hun sammen med en annen entusiastisk kollega og klør seg i huet og lurer på hva elevene skal skrive og hvordan de skal skrive det og om hun skal blande seg i diskusjoner om setningsstruktur, eller holde seg i bakgrunnen, mer som ei flue på veggen.

Hun har sett papirkurven i klasserommet fylles til litt over randen og tenkt at hun må si at noen elever må tømme den, men har glemt det, og en dag er den plutselig tømt likevel. Det ordner seg.

Å, herregud, for en fantastisk jobb å ha, tenker hun. Hun vet det er noe hun skulle informert om. Noen andre lærere har gått rundt med noen skjemaer og spurt om hun har hatt elevundersøkelsen ennå, og om når på dagen den studieorienteringen begynner. Selv tenker hun på et utdrag fra Ulysses hun ikke må lese høyt for en klasse igjen, og om det går an å bare dele ut et hefte med Virginia Woolf- tekster og se hva som skjer.

Folk rundt henne formelig vifter med skjemaer foran øynene hennes. Hun tenker på kreativ skriving.

Å, herregud, sier hun (eller kollegaen), kan ikke elevene skrive tekster etter mønster fra Woolf? Å, herregud, jo!! Det var lurt! På bussen hjem forsøker hun selv, uten særlig hell, og kommer i tanker om at det kanskje er en umulig oppgave, men lurer likevel på om det ikke skal være hennes egne litterære begrensninger som setter grensene for hva elevene skal skrive.

En kveld når hun starter datamaskinen for å rette de siste seks nynorske tekstene om "Pan", lyser det mot henne: 05.02.2013 kl 11.45: studieinfo.

Å, herregud! Det er i morra!