Spenning eller spenning:

På en reise forleden, falt min eldste datter og jeg inn i en samtale om litterær kvalitet. Hun hadde lest ut Harry Potter- bok nummer tre, og var litt fortvilet over å ikke ha fireren de neste dagene på stranda. Hun har slukt bøker så lenge jeg kan huske. Særlig bøker som byr på spenning og etiske problemstillinger. Som Harry Potter. Jeg er ikke så begeistret for spennings- og eventyrbøker, sa jeg. Hvorfor ikke? sa hun. Jeg vet ikke, sa jeg, jeg liker at bøker overrasker meg, sa jeg. Ja, men da er det jo spennende, sa hun. Ja, sa jeg, men ikke på samme måte. Hun stilte seg tvilende til resonnementet. Som strengt tatt ikke var noe resonnement, men en tynn, tynn forklaring.

Siden vi skal flytte i sommer, pakker jeg alt mulig rart. Det er ikke sant hvilke gjenstander min familie og jeg har klart å samle oss de siste ti årene. Det er vilt. Nærmest eventyrlig. Jeg sitter nettopp nå og stirrer på en pappmaske med fjeset til Angelina Jolie, for eksempel. Hvilken eske skal en slik maske pakkes i? "Moro- saker"? Sammen med Justin Bieber- maska og kaninkostymet og bjørnekostymet og den rosa, prikkete ballkjolen jeg fikk da jeg var femten? Jeg vet ikke. Dessuten pakker jeg bøker. Foreløpig har jeg kategorisert dem slik i esker:

Esker for skjønnlitteratur for voksne, esker for småbarnslitteratur, esker for barne- og ungdomslitteratur, esker for alskens sakprosa, esker for faglitteratur (teknisk/ litterær/ pedagogisk). Jeg har vurdert å tilegne en eske for bøker jeg har kjøpt på loppemarked fordi de har pastellfargede omslag, bøker jeg har kjøpt på loppemarked fordi de har fornavn i tittelen (og det kunne jo hende jeg ville bruke dem som gave til en Anne eller Hanne eller Kjell eller Gro (som i følge tittelen "er real)). Jeg lot det være, og heiv dem i eskene med skjønnlitteratur. Så er det kokebøker. Og de teite, men morsomme bøkene ("Kom i form med Krystle" og "Jane Fondas treningsbok" og "Slank med Demis Roussos"). Hva med dem? -Som man vil forstå, har undertegnede mange vanskelige avgjørelser å fatte. Her trengs det kaffe!

Og med kaffen, de bøkene jeg ikke har pakket vekk, som utgjør leseplanene for denne sommeren. Noen av dem, som Woody Allens "Complete prose", Sofokles "Antigone" og Erika Simons "The Ancient Theatre", er gjenlesninger. Ellers ruver Knausgårds "Ute av verden", Sæterbakkens "Siamesisk", "Selvbeherskelse" og "Sauermugg", samt (endelig, får jeg vel si), Jorge Luis Borges "Labyrinths". Ja, og Sylvia Plath. "Selected poems". På bussen i går leste jeg ut Linda Boström Knausgårds "Grand Mal" (mer om den senere). Spørsmålet er om denne samlinga sommerbøker vil kunne gjøre min datter klokere på morens litterære preferanser. Eventuelt moren selv:

Edge

The woman is perfected.

Her dead

Body wears the smile of accomplishment,

The illusion of a Greek necessity

Flows in the scrolls of her toga,

Her bare

Feet seem to be saying:

We have come so far, it is over.

(...)