Filterløs fredag. Med banning.

Det er fredag igjen, etter ei uke jeg nesten har glemt. Den har vært ganske vanlig, tror jeg. Jeg har vært glad og rørt og sinna med lokk, og sinna uten lokk. Jeg har vært lærer og mamma og jeg har lest og skrevet, og som et slags trassig svar på eget frustrert innlegg om lite boklesing, er jeg i gang med å gjenlese På sporet av den tapte tid. Ikke helt malapropos. Arbeidsrommet er forlatt, her er bare jeg. Og Kari Bremnes, som jeg plutselig hadde lyst til å høre igjen forrige helg, og nå har stemmen hennes fulgt meg hele uka. Stilig å sitte på arbeidsrom med Kari Bremnes, da. Selv om hun er langt mørkere og langt mer mystisk enn jeg (som i ung alder syntes jeg burde bli det, og slutte å le så høyt og bli så rød i fjeset). Nok om meg. Jeg tenkte jeg skulle brøle litt om noen saker i media.

1. Det er ikke ei dame i undertøy som er skyld i unge jenters idé om at det er kroppen som er identiteten deres. Det er mødrene som slanker seg før julebordsesongen og  synes de er for tjukke. Det er all responsen små jenter får på utseende, og all respons de ikke får på bare å være bra.Det er den massive mediepåvirkninga som pågår kontinuerlig, fra små jentebarn kommer til verden, via småbarnsårene, inn i skolealder og over i pubertetsåra. Det er mangel på motvekt. Det er alle overflatene vi ser hverandre i, og så mange vi ser, og så selvbevisste vi blir, og så forfengelige. Det er ikke ei dame som fikk barn for fire dager siden, som har fått flat mage nå. Det er så mye, og det er aldri fri å få. For jenter som ikke er sikre på om de er verdt noe hvis de ikke ser ut som. Ja. Noen få. Det er dritt.

2. Jeg kjenner at jeg blir søvnig av å tenke på merkepress i Asker og Bærum og alle andre steder. Det er greit med kvalitet, altså, men treåringer vokser skikkelig fort. Bare nevner det. Her skriver Inger Merete Hobbelstad om det.

3. Jeg skal på julebord. Så da er vi vel i gang. Tenkte jeg skulle starte med å slå hjul inn i lokalet, følge opp med et stev og krone verket med noen akrobatiske øvelser på dansegulvet. Ånei! Det er julebord på arbeidsplassen til mannen, ja. Da får jeg vel nøye meg med vanlig konversasjon og en og annen prat med damer i dokø (det kan være interessant nok. Sist jeg var i dokø på et hotellarrangement fikk jeg kjenne på silikonpupper på vei inn, og fikk forespørsel om jeg ville kline med ei dame på tjue på vei ut). 

4. I morges våknet jeg til et barn med mageknip. Det ble verre etter havregrøt. Jeg tenkte jeg kanskje måtte bli hjemme fra jobb. Så kom jeg på at hun hadde sagt noe om leksene, så jeg spurte, da. Er det noe med leksene? Det var det selvsagt ikke. Neida. Kan jeg se litt, eller? Sa jeg etter femten minutter med like vondt i magen. Ok, sa hun. Skal du ha foredrag om dyr i skogen i dag? Sa jeg. Ja, sa hun. Så bra, hvilke dyr skal du fortelle om? Beveren, spurvehauken og måren. Å, de tre der, sa jeg. Ja, sa hun, men det er ikke noe bra! Hvorfor det? Jeg veit ikke. Skal jeg hjelpe deg? Har du tid? Ja. Så gikk det over, gitt. Det med magen. Er vi klar over hva vi driver med, når vi overlater så mye av læringsarbeidet til hjemmet? Hvordan går det med de ungene som ikke har mødre som kan gå på jobb en halvtime seinere enn planlagt? Hvordan har de det? Faen. I helvete (det er tross alt filterløs fredag). Les mer om lekser og lovhjemmel her.

5. Da jeg var elleve år, og gikk på barneskolen og skulle lære om beveren, laget jeg og noen fler i klassen min en modell av ei elv og en beverdemning i pappmasjé. Vi hadde vann i den, til og med. Derfor kunne jeg litt om beveren i morges. Litt av en type, han beveren. Og det bråker skikkelig når han slår med halen, sa en kollega av meg da jeg kom på jobb i dag. Han hadde blitt redd, så mye bråkte det. Det skal jeg si til tiåringen. 

6. Undervisningsuka har forløpt uten halsbrekkende stunts. Jeg har holdt meg på beina, og oppført meg. Og forsøkt å forholde meg rasjonelt til at enkelte av elevene i klassen min har begynt å spille sjakk i timene mine. Ikke spill sjakk nå, da! Sa jeg for eksempel. Jo, men jeg skal slå kompisen hans, han sier han er så god. Javel, da. Magnus Carlsen, ass. Jeg skylder på ham. Og tar helg.

Glad, glad fredag!