Status og høyde

Mandag morgen i et klasserom. Ingen elever har vært på skolen den siste uka, så de som vasker i klasserommet har gjort reint bord. Eller noe. De har gjort mer enn ellers.

Jeg kommer inn med en bunke papirer og et par bøker og en slik bærbar pc. På lærerpulten står det nå en annen pult. For her skal det vaskes, men åpenbart ikke settes tilbake på plass. Nok om det.

Jeg prøver meg. Ja, sier jeg. Det er godt vi har fått ny regjering, for nå skal jo lærernes status heves. Når de har fått holdt på en stund, kommer ikke slikt til å skje! (Da skal læreren komme inn til et strøkent klasserom for å kunne utføre sin åndsgjerning, tenker jeg. Noen kommer til å ha satt inn friske blomster og ha lufta ut svettelukta fra i går. Det kommer til å stå en stasjonær pc i hvert rom, ferdig kobla opp, så jeg ikke tenger å forholde meg til strømkabler og skjøteledninger. Noen kommer til å spille lav klassisk eller pianojazz over et callinganlegg som jeg kan dempe med en håndbevegelse. Jeg kommer til å komme inn i rommet med en aura av visdom og ro og klarhet. Tenker jeg.)

Elev: høyere status, høyere pult!