er at lærerferien er så lang, at når læreren forstår at det nye skoleåret og de nye elevene snart nærmer seg, lurer hun på om hun kommer til å klare å utøve sitt yrke, etter uker fylt av morgenkaffe som blir til formiddagskaffe, grilling, pakking av strandleker. Alle sommeraktivitetene har dét til felles at de krever minimal planlegging, overhodet ingen skjeling til lov og forskrift, minimal pedagogisk/ didaktisk vurdering, lite evaluering. Det holder for eksempel å si: "øy, skulle vi stikke en tur på hytta?" og "det var en fin hyttetur". Det holder i bøtter og spann.
Hver gang august kommer snikende, lurer jeg på om mine mentale evner har blitt svekket i løpet av ferieukene. Trøsten er at hver gang vi kommer til september, viser det seg at bekymringene var grunnløse. Likevel. I begynnelsen av august mistenker jeg alltid at jeg har blitt intellektuelt udugelig. Kanskje kommer det med jobben, kanskje er det bare meg.
