Jada. Det er snøklokker. og krokus. Blå- og hvitveis. Feite knopper på trærne. Hud. Mer hud. Og solbriller. Fregner. Vår-røyksug og støvete asfalt. Utepils. Småsko og shorts (ikke på meg, det skulle tatt seg ut, men shorts på alle de unge damene, med strømpis under) og folk sitter på brygga og preiker når jeg går til bussen. Det er bråtabrann i alle nabohagene, menn som mekker og prøvekjører sommerkjøretøyene sine. Unger på sykkel i gata. På tide å fyre opp grillen. Og å rake vekk rådyrbæsj.
Så kom april i år også. På tide å åpne slusene og bli sentimental. For hvert år på denne tida begynner jeg å forberede meg mentalt på å ta avskjed med de unge kollegene mine. De som sitter der ved pultene sine (som oftest), dag ut og dag inn i noe som på høsten virker som et hav av tid. De er så fulle av noe på denne tida. Jeg tror jeg vet hva det er, for noen ganger kan jeg kjenne meg litt sånn halvfull av dette "noe" selv. Det er sikkert noe med kjemiske navn. Hormoner, kanskje, eller forventning eller bobling eller glede eller avmakt. Det er ikke sikkert de er fullere av det nå enn ellers, men det synes bare så inn i helvete godt.
De smiler mer. Stråler, hadde jeg nær sagt, selv om hverdagen deres er full av prøvelser. Som i prøver. Selv om de snart skal opp til en drøss med eksamener. De sitter der og er unge og fulle av noe, og tar på hverandre og ler med hverandre. Selv gutta fniser. Og de skal ta russeknuter og stapper kjeften full av tyggis og sitter under bord og kysser læreren på kinnet. Selv noen som ikke skal være russ, lurer læreren og kysser henne på kinnet. Og de jobber. For harde livet, i alle de fagene de skal ha karakterer i. Leser. Skriver. Tenker. Og kjenner hverandre og meg godt. For det er april.
Om to måneder er det over. Om fire måneder står jeg i kantina og skjelver igjen, mens jeg håndhilser på femogtredve ukjente ungdommer. Tanken på det er det kjipeste vårtegnet jeg vet om.
mandag 11. april 2011
tirsdag 5. april 2011
Trim for eldre og selvfølelse
Jeg har blitt gammal nok til å huske programmet "trim for eldre" på nrk. Det ble gjerne sendt tidlig om morgenen, og dette var før SKY Channel og Pat Sharp og "Inspector Gadget". Dette var i en tid da programmets tittel sa noe direkte om hva programmet handlet om (trim. for eldre.).
Konseptet var enkelt. Ei dame (bemerkelsesverdig rett i ryggen) spilte noe relativt taktfast på piano. Et annet menneske (mann eller dame, her var det rullering på oppgaven, men felles for dem var at de var "eldre". Alle i programmet var "eldre".) gjorde knebøy eller viftet med armene eller flekset og strakk føttene vekselvis på stol og stående, mens en gjeng andre eldre mennesker gjorde det samme. Omtrent som en skikkelig rolig aerobictime (uten den kjipe musikken (nittitallspop) og de minimale treningsklærne).
Vel. Man har altså blitt så gammal at man husker dette, og mer til, hadde jeg nær sagt. En av elevene mine spurte meg for eksempel hva hun skulle ha på seg på åttitallsparty, og jeg (min idiot) klarte ikke å la være å poengtere at jeg EGENTLIG var veldig liten på åttitallet. Vel. Jeg hentet meg inn og tegnet og forklarte om hår og sjokkfarger og skulderputer og opprevne bukser. Og en rosa ballkjole jeg kranglet meg til. Med taft og tyll og ei diger sløyfe på brystet. Så gammal var jeg altså.
Jeg er dessuten så gammal at jeg har begynt å få vondter. I nakken og skuldrene og sånt. Det er så kjedelig. Og vondt. Så vi (mannen og jeg) bestemte oss for at nå. Fikk det være nok. Han har nemlig også fått vondter.) Vi tok en stol, et par vekter, en pute og ei stue. Så og så mange knebøy og armhevninger (åtte på knærne. Så gammal er jeg.) og strekk og tøy og situps og gudvetikkehva. Skikkelig ufænsy trim for eldre. Det er ikke bare vondt i musklene dagen etterpå. Det er relativt vondt i selvfølelsen.
Konseptet var enkelt. Ei dame (bemerkelsesverdig rett i ryggen) spilte noe relativt taktfast på piano. Et annet menneske (mann eller dame, her var det rullering på oppgaven, men felles for dem var at de var "eldre". Alle i programmet var "eldre".) gjorde knebøy eller viftet med armene eller flekset og strakk føttene vekselvis på stol og stående, mens en gjeng andre eldre mennesker gjorde det samme. Omtrent som en skikkelig rolig aerobictime (uten den kjipe musikken (nittitallspop) og de minimale treningsklærne).
Vel. Man har altså blitt så gammal at man husker dette, og mer til, hadde jeg nær sagt. En av elevene mine spurte meg for eksempel hva hun skulle ha på seg på åttitallsparty, og jeg (min idiot) klarte ikke å la være å poengtere at jeg EGENTLIG var veldig liten på åttitallet. Vel. Jeg hentet meg inn og tegnet og forklarte om hår og sjokkfarger og skulderputer og opprevne bukser. Og en rosa ballkjole jeg kranglet meg til. Med taft og tyll og ei diger sløyfe på brystet. Så gammal var jeg altså.
Jeg er dessuten så gammal at jeg har begynt å få vondter. I nakken og skuldrene og sånt. Det er så kjedelig. Og vondt. Så vi (mannen og jeg) bestemte oss for at nå. Fikk det være nok. Han har nemlig også fått vondter.) Vi tok en stol, et par vekter, en pute og ei stue. Så og så mange knebøy og armhevninger (åtte på knærne. Så gammal er jeg.) og strekk og tøy og situps og gudvetikkehva. Skikkelig ufænsy trim for eldre. Det er ikke bare vondt i musklene dagen etterpå. Det er relativt vondt i selvfølelsen.
fredag 1. april 2011
Filterløs fredag
1. Jeg har funnet ut at lesing og skriving ikke er noe for meg. Hva skal man med det? Alt man trenger er et par gode sko, et fjernsynsapparat og en øl i ny og ne.
2. Aprilsnarr!
3. Jeg kjøpte På sporet av den tapte tid da jeg var i Trondheim forrige helg (det var bryllup i Nidarosdomen, så vi gikk inn i en bokhandel i stedet). Jeg har aldri lest den før.
4. Det er, tro det eller ei, helt sant.
5. La oss håpe at verden står til påske, også i år. Det hadde vært fint med litt fri snart. Jeg drukner i vurderingsarbeid, og lurer på hvor lurt det var å takke ja til å være sensor på skriftlig eksamen. To hundre stiler i slutten av mai. Judelihu.
6. Jeg skulle ønske alle elevene mine strøk i alle fag, slik at de måtte gå ett år til på skolen.
7. Neida. Aprilsnarr. Men jeg liker dem så godt, og nå skal de snart ut i verden og gjøre jeg vet ikke hva. Alt mulig rart og gøy, sikkert. Det er fint, bevares, men litt trist også, da.
8. Jeg har alltid vært dårlig på aprilspøker. Og å fortelle vitser. Og historier. Jeg roter meg bort og ler av mine egne morsomheter og begynner å snakke om andre ting mens jeg forteller.
9. Sola skinner.
God helg!
2. Aprilsnarr!
3. Jeg kjøpte På sporet av den tapte tid da jeg var i Trondheim forrige helg (det var bryllup i Nidarosdomen, så vi gikk inn i en bokhandel i stedet). Jeg har aldri lest den før.
4. Det er, tro det eller ei, helt sant.
5. La oss håpe at verden står til påske, også i år. Det hadde vært fint med litt fri snart. Jeg drukner i vurderingsarbeid, og lurer på hvor lurt det var å takke ja til å være sensor på skriftlig eksamen. To hundre stiler i slutten av mai. Judelihu.
6. Jeg skulle ønske alle elevene mine strøk i alle fag, slik at de måtte gå ett år til på skolen.
7. Neida. Aprilsnarr. Men jeg liker dem så godt, og nå skal de snart ut i verden og gjøre jeg vet ikke hva. Alt mulig rart og gøy, sikkert. Det er fint, bevares, men litt trist også, da.
8. Jeg har alltid vært dårlig på aprilspøker. Og å fortelle vitser. Og historier. Jeg roter meg bort og ler av mine egne morsomheter og begynner å snakke om andre ting mens jeg forteller.
9. Sola skinner.
God helg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)