Det er lørdagsgodt igjen i posene, det er morgen- barnetv, og togbanen vi bygget i går står der fremdeles. Det er en fredelig morgen i stua. Ei av jentene har besøk av en kompis, og vi snakker om Titanic. Kompisen lurer på hvor Titanic ligger nå. Jeg må gå ut fra at det ligger på havets bunn et sted mellom Irland og vestkysten av USA, men sikker er jeg ikke.
Jeg kan sjekke, sier jeg.
Er den datamaskinen rask? sier kompisen.
Ja, ganske rask.
Kult!
Jentungen kan fortelle at en av klassekameratene deres hadde en oldefar som var med på Titanic da hun forliste. Og onkelen til en lærer var med. Han overlevde.
Det var 31 nordmenn med skipet, leser jeg fra wikipedia.
-bare nordmenn, undrer jentungen.
Nei, 31 nordmenn. Det var over tusen passasjerer til sammen, sier jeg.
-Ja, men bare menn fra Norge? Ingen damer?
...
Joda, men vi sier nordmann om folk fra Norge, uansett om de er damer eller menn.
-Så teit!
Om livet som norsklærer og lærerutdanner, om lesing og skriving, om folk, om språkbruk, om skole og pedagogikk. Blant annet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Motivasjon, røde elevkinn og eksterne kommersielle aktører i skole. Og litt Jonas Lie.
En gang i en ikke for fjern fortid hadde fylkeskommunen jeg var tilsatt i kjøpt en slags kurspakke som skulle bidra til bedre undervisning ...
-
I mangel av struktur ved starten av dagens økt (elever var opptatt med å svare på teorioppgaver i kroppsøving, og generelt sige inn fra femt...
-
Det er nesten 20 år siden jeg første gang leste Dag Solstads roman Genanse og Verdighet. Jeg leste den i en periode i livet der jeg trodde j...
-
Det er litt sånn som i det eventyret. Ikke husker jeg hva det het, og ikke bryr jeg meg nevneverdig. Poenget er at det er en fyr som bare ka...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar