Denne uka har seilt forbi uten de store opp- eller nedturer, bortsett fra det sedvanlige: fine familie, fine elever, fine kolleger og fint vær. Det er ikke så mye å skrive hjem om.
1.Jeg mista stemmen et døgn, da. Det var litt interessant.
2. Snøklokkene kom.
3. Jeg gledet meg til å reise til Roma midt i mars.
4. Jeg lurte på hvorfor jeg ikke så på litteratur av mannlige forfattere og med mannlige jegpersoner som mer fremmed enn de med kvinnelige. Først tenkte jeg at det sikkert er fordi jeg har så god kontakt med mine maskuline sider. Så kom jeg på at vi bare er mennesker og at det ikke er så stor forskjell på oss som mange tror.
Jeg er ikke fra Venus. Jeg er fra jorden. Og jeg er et menneske. Som Ask og Thomas og Holden og Virginia og Knut og Karl- Ove og Lars og Henrik og Jonathan og Astrid og Johan og Jens og Karin og Halldis.
Om livet som norsklærer og lærerutdanner, om lesing og skriving, om folk, om språkbruk, om skole og pedagogikk. Blant annet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Motivasjon, røde elevkinn og eksterne kommersielle aktører i skole. Og litt Jonas Lie.
En gang i en ikke for fjern fortid hadde fylkeskommunen jeg var tilsatt i kjøpt en slags kurspakke som skulle bidra til bedre undervisning ...
-
I mangel av struktur ved starten av dagens økt (elever var opptatt med å svare på teorioppgaver i kroppsøving, og generelt sige inn fra femt...
-
Det er nesten 20 år siden jeg første gang leste Dag Solstads roman Genanse og Verdighet. Jeg leste den i en periode i livet der jeg trodde j...
-
Det er litt sånn som i det eventyret. Ikke husker jeg hva det het, og ikke bryr jeg meg nevneverdig. Poenget er at det er en fyr som bare ka...
Mest av alt mennesker, selv om noen er litt mer fra venus og mars enn andre. Tenker jeg. eller kanskje ikke. Selv om man innimellom kan lure. Spesielt når det gjelder dette veske & diamantgenet. Og fotball. Jeg skjønner det iallefall ikke. Men man kan ikke forstå alt. Vi er jo bare mennesker som sagt.
SvarSlettHer er trehjulsykkelen i hagen på vei fram, et sikkert vårtegn. Og i går var jeg og bydamene ute å drakk øl på Olympen. Også et vårtegn. Litt vinterbleke etter årets barnefødsler/skilsmisser, bryllup & begravelser, men vi kom oss da utover kvelden.
Og på søndag stikker jeg til Portugal. Det er da noe.
Med bydamene på Olympen høres flott ut. Skilsmisser høres ikke så flott ut, men det hører vel til, skulle en tro...
SvarSlettJeg tror ikke på diamantgen. Selv om diamanter er fine.
Portugal? -Da blir du kvitt vinterblekhet. Men jeg er ikke misunnelig, for jeg skal til Roma, jeg skal til Roooma! Hurra.