tirsdag 28. februar 2012

Hvis jeg stæsjer meg litt:

Hei, Hvor det går! Etter to norskøkter med Nini Roll Anker (et forfatterskap mine kolleger og jeg lurer på om ikke er kjønnskvotert inn i det som måtte være igjen av vår litterære kanon) og Sigrid Undset, involverende diskusjoner om menneskesyn, verdisyn, plikt- og sinnelagsetikk, tafsing i busker i utmark og bruk av paralelltekster i tekst (og mye, mye mer), og etter et pustehull med smalltalk om eksamen og sommeravslutning, falt følgende ord i klasserommet:

Elev1: kan du være med på skoleavslutningen vår?
Lærer: det hadde vært veldig hyggelig.
Elev2: Ja! Kan du gå på fylla med oss?
Lærer: nei, men jeg kan være med og ha det hyggelig noen timer..
Elev2: jamen du kan vel dét, vel, du er jo ikke mye eldre enn oss!
Lærer: jo (but thats not the point, red. anm.).
Elev2: neida!
Lærer: jeg er dobbelt så gammel som dere (still not the point).
Elev2: du ser i alle fall ikke noe særlig eldre ut.
Læreren (som glemmer at dette er åpenbart smisk og det eldste trikset i  boka) blir litt stum, smiler fra øre til øre, svinger seg fjollet rundt på den plattingen kateteret står på, og gjør en tilbedende gest mot elev2.

---


Elev2: nei, hvis du stæsjer deg litt, så kan vi gå på byen sammen, ingen kommer til å legge merke til hvor gammel du er.


Åååkei. -Stæsj it is, then!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Post masteroppgave syndrom*

Våren 2016 fikk jeg den lykkelige beskjed at jeg var innvilget 75% permisjon med lønn i to hele år, for å heve kompetansen min. To år er gåt...