On a mission by night, in the dark...

På et loft, i et rom vendt mot syd, i ei seng vendt mot øst, med månen i vest og mannen i nord,* ser alt tilforlatelig ut ei tilfeldig valgt natt. Ingen skjulte bedrifter i nattens mulm og mørke. Ingen kriminalgåter. Ingen mord. Ingen hemmelige agenter. Tilsynelatende.

For i drømmenes verden kan alle ting skje. Det synes åpenbart etter de siste to netters opplevelser. Drømme- eksperter oppfordres til å lukke denne nettsiden (dere er velkomne tilbake ved alle andre anledninger), og dersom dere ikke følger oppfordringen, men likevel leser videre, anmoder jeg, på det sterkeste, at dere ikke ser min person i lys av det dere mener drømmene kan fortelle om deres opphavskvinne. Dersom dere likevel trosser min anmodning, og ser min person i lys av de tolkede drømmer, forlanger jeg at dere ikke, under noen omstendighet, deler disse anskuelsene med meg.

Natt 1:

Drømmersken sitter på en benk på Oslo S, med fullsize- versjonen av Aftenposten oppslått foran ansiktet. Ingen må se henne. Hun venter på et stikkord fra en fremmed. Hun vet ikke hvem vedkommende er, men det er gjort avtale om at hun skal reise seg og gå til oppbevaringsboksene, som i dette tilfellet også fungerer som bankbokser inneholdende gullbarrer, når noen står bak henne og sier "det er bare elendighet i avisene om dagen", som for å kommentere avislesingen. Hun venter. Gullbarrene tilhører de amerikanske styresmaktene, og hun er utpekt til å vokte over dem.

Inn fra venstre, iført dress, kommer den amerikanske presidenten, Barack Obama. Hun blir redd for at noen andre skal få øye på ham, og lurer på hvorfor han på denne idiotiske måten gir seg til kjenne. Han kommer bort til henne, nikker megetsigende på hodet og sier lavt, hvesende (qoute, unqote): youre doing a great job. The American government is grateful for your skills in the spying- area 

Natt 2:

Drømmersken går i korridorer som minner om korridorer i nrk eller ganger bak scener i teaterbygninger. Hun passerer mange nummererte dører og leter etter noe hun ikke helt vet hva er. Eller noen. Hun forsøker å lese nummerne på dørene som koder, men innser at dette er et språk hun ikke behersker. Så, med ett, åpnes ei dør noen meter foran henne, og ut av døra kommer en mann i anslagsvis begynnelsen av sekstiåra.

Hun ser ikke ansiktet hans, men bestemmer seg for å følge etter. Han har på seg jeans og ei trekvartlang brun skinnjakke, noe hun tenker må leses som tegn på noe. Så får hun øye på hendene hans. De vekker hennes oppmerksomhet fordi de er utstyrt med bare tomler. Fem tomler på hver hånd.
Tommelmannen snur seg mot henne og smiler og vinker med alle tomlene. Det er Halvdan Sivertsen. Slapp av, sier han, med trykk på "av", det e jo bære mæ. 

Javel, javel.

*en Feng Shui- ekspert må gjerne dømme meg nord og ned, evt rett vest, men sånn harre altså blitt.