-spurte noen av elevene etter ei pause mellom to økter. Jeg hadde advart dem og sagt at jeg var i ei romaboble og ikke var sikker på om jeg maktet å utføre min lærergjerning.
Nei, sa jeg. Armene mine føk i været, som vanlig uten at jeg kunne stoppe dem. Nei. Jeg tror ikke jeg kan komme ut av den (jeg vet at de flirer av de armene, but what can one do?).
Bra! sa de.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Løksuppe og masterinnspurt
Det er nøyaktig femten dager til jeg leverer masteroppgaven min. Arbeidet har lenge vært en thriller der jeg liksom er helten, da, og skurke...
-
Det er ikke lett å samle seg til å skrive. Livet har budt meg mange praktiske oppgaver de siste ukene. I august døde min farfar. Plutselig...
-
Jaja. Som man reder, ligger man. For noe som synes som en evighet siden, leste jeg om det Elisabethanske teater og Shakespeare som student p...
-
Det er surt og kaldt og glatt ute. Det blåser ikke sjelden isvind, og ikke sjelden må jeg gå ut og få små- og storstein i skoa (for noen har...
Bobleliv er sterkt undervurdert, bli så lenge du kan du :O)
SvarSlettHar ingen planer om å bryte ut;)
SvarSlett