-spurte noen av elevene etter ei pause mellom to økter. Jeg hadde advart dem og sagt at jeg var i ei romaboble og ikke var sikker på om jeg maktet å utføre min lærergjerning.
Nei, sa jeg. Armene mine føk i været, som vanlig uten at jeg kunne stoppe dem. Nei. Jeg tror ikke jeg kan komme ut av den (jeg vet at de flirer av de armene, but what can one do?).
Bra! sa de.
Om livet som norsklærer og lærerutdanner, om lesing og skriving, om folk, om språkbruk, om skole og pedagogikk. Blant annet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Motivasjon, røde elevkinn og eksterne kommersielle aktører i skole. Og litt Jonas Lie.
En gang i en ikke for fjern fortid hadde fylkeskommunen jeg var tilsatt i kjøpt en slags kurspakke som skulle bidra til bedre undervisning ...
-
I mangel av struktur ved starten av dagens økt (elever var opptatt med å svare på teorioppgaver i kroppsøving, og generelt sige inn fra femt...
-
Det er nesten 20 år siden jeg første gang leste Dag Solstads roman Genanse og Verdighet. Jeg leste den i en periode i livet der jeg trodde j...
-
Det er litt sånn som i det eventyret. Ikke husker jeg hva det het, og ikke bryr jeg meg nevneverdig. Poenget er at det er en fyr som bare ka...
Bobleliv er sterkt undervurdert, bli så lenge du kan du :O)
SvarSlettHar ingen planer om å bryte ut;)
SvarSlett