-spurte noen av elevene etter ei pause mellom to økter. Jeg hadde advart dem og sagt at jeg var i ei romaboble og ikke var sikker på om jeg maktet å utføre min lærergjerning.
Nei, sa jeg. Armene mine føk i været, som vanlig uten at jeg kunne stoppe dem. Nei. Jeg tror ikke jeg kan komme ut av den (jeg vet at de flirer av de armene, but what can one do?).
Bra! sa de.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Post masteroppgave syndrom*
Våren 2016 fikk jeg den lykkelige beskjed at jeg var innvilget 75% permisjon med lønn i to hele år, for å heve kompetansen min. To år er gåt...
-
Det er ikke lett å samle seg til å skrive. Livet har budt meg mange praktiske oppgaver de siste ukene. I august døde min farfar. Plutselig...
-
Jaja. Som man reder, ligger man. For noe som synes som en evighet siden, leste jeg om det Elisabethanske teater og Shakespeare som student p...
-
Våren 2016 fikk jeg den lykkelige beskjed at jeg var innvilget 75% permisjon med lønn i to hele år, for å heve kompetansen min. To år er gåt...
Bobleliv er sterkt undervurdert, bli så lenge du kan du :O)
SvarSlettHar ingen planer om å bryte ut;)
SvarSlett