søndag 24. juni 2012

Egentlig..

..hadde jeg tenkt til å skrive et innlegg om muntlig eksamen. Om vektingen av forberedt foredrag og eksaminasjon, for eksempel. Om det jeg opplever som ulik praksis bare i eget fylke, der noen sensorer lar seg blende av en velsnekret powerpoint, mens andre legger større vekt på den faglige samtalen, da særlig elevers manglende kunnskap om enkeltforfattere under romantikken. Om utsending av leselister (som burde være unødvendig etter kunnskapsølftet), om lærerens prefabrikerte "problemstillinger", som etter min erfaring ikke likner på annet enn repetisjonsspørsmål fra læreboka. Det er mye å frustreres over.

Vi lærere er rare. Vi er opptatt av fagene våre, og ønsker ikke å gi ved dørene hvis elever ikke kan sin Aasen eller Ibsen. Likevel har vi sympati med eksamensnerver, ofte i så stor grad at vi vurderer eksamensprestasjoner høyere enn de i realiteten er. Det er rart med muntlig. Vi sitter ansikt til ansikt med elevene vi skal vurdere, og vi preges nok ikke lite av det når vi vurderer prestasjoner til muntlig. Svette hender, skjelvende stemmer og flakkende blikk har ikke så rent liten retorisk effekt. Hun var litt nervøs. Han mente sikkert ikke Welhaven, men Wergeland. Jaja.

Nå er eksamenstida over, og mange elever har fått høyere karakter til muntlig eksamen enn i standpunkt. Sånn har det visst alltid vært. Likevel sitter jeg her og tenker på andre ting, som livet, havet og kjærligheten. Og at det skal bli varmt i været.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Løksuppe og masterinnspurt

Det er nøyaktig femten dager til jeg leverer masteroppgaven min. Arbeidet har lenge vært en thriller der jeg liksom er helten, da, og skurke...