Filterløs ferie

Jeg vet at mange som ikke er lærere, mener at lærerferien er for lang. Det orker jeg ikke å kommentere. Det jeg vil si noe om, er tomhetsfølelsen jeg går inn i ferien med.

1. Sju blanke uker. Aaah. Tenker folk.

2. Jeg har hatt mange yrker før læreryrket. Jeg har vasket gulv. Jeg har solgt grillet kylling over disk. Jeg har servert øl og Jägermeister til tørste kunder på Grünerløkka. Jeg har arkivert sakspapirer knyttet til kredittkortsvindel. Jeg har skiftet sengetøy på internat for amerikanske pensjonister. Jeg har skrevet fakturaer og solgt metervis av kabler og dimmere i en elekro- forretning. Jeg har solgt vafler og kaffe fra ei tralle på jernbanestasjonen i Drammen. Det er klart at folk lengter etter å slippe å virke. Uker der de slipper gnålete kunder og kaffeflekker på gulvet.

3. En lærerferie fortoner seg (vanligvis) omtrent som følger: uke 1 og 2: jeg summer meg, og når bunnen i skittentøyskurven, og lurer på hva jeg kan gjøre bedre neste år. Uke 3, 4 og 5: jeg gjør noe med familien, og tenker ikke på jobben mer enn at jeg noterer gode idéer i ei lita bok som ligger på kjøkkenbenken. Kanskje leser jeg noen bøker jeg tenker på å bruke i undervisningen. Uke 6: Jeg gjør spredte forsøk på å forberede skolestart. Uke 7: jeg krampeferierer.

4. Etter å ha tatt avskjed med to klasser jeg aldri skal se mer, og med kolleger jeg setter pris på, og som jeg deler brorparten av min våkne tid med, føler jeg meg ikke bare litt tom. Jeg føler meg rett og slett litt trist.

5. Den første helga i ferien skal jeg bruke på å feire bryllupet til fine Frank og Therese. Da blir jeg glad igjen!