Mannfolk blogger ikke!

Jeg har selv mistet oversikt over mine motiver for å drive med blogg. Kanskje fordi...
...jeg har et formidlingsbehov
...jeg har behov for å uttrykke meg
...jeg har et ønske om å nå ut til folket med mine overraskende kloke og artige tanker
...jeg har kommet inn i en slags vane
...jeg tror at bloggingen kan gjøre mine tanker og innskytelser mer oversiktlige.

I alle fall. Jeg holder på. Noen voldsom fleksing av skrivemuskelen er det vel ikke. Det fungerer kanskje i høyden som lett mosjon. Og dét skal en visst ikke kimse av.

Elevene våre holder på med et Ibsen- prosjekt for tiden, og i den forbindelse har de fått i oppgave å skrive dagboka til en av personene i stykket de jobber med. I en samtale med gruppa som jobber med "Et dukkehjem", viste det seg at ingen av de mannlige elevene hadde erfaring med dagboksjangeren. Jeg måtte innrømme at jeg alltid hadde skrevet dagbok, og at jeg fremdeles (nå mer sporadisk enn i tolv-årsalderen) holder på. -Hva med bloggen til Thorvald? skjøt kollegaen min inn, mens han pekte på meg, og mente at dette hadde jeg greie på (siden jeg blogger). Hvorpå han utbryter:

Nei! Det finnes ikke menn som blogger!

Jeg fnyste selvsagt av denne latterlige påstanden. Jeg visste bedre. Jeg vet jo om mange mannlige bloggere. Gode mannlige bloggere. Populære mannlige bloggere. Mine protester falt på stengrunn, skulle det vise seg, da dette var en oppfatning den unge garde delte med min kollega. Jeg mumlet noe om at det finnes mange ulike blogger der ute, det er ikke bare klær og sminke og bilder fra fester og sånt. Sa jeg. Dessuten, fortsatte jeg, er det ikke sannsynlig at Ellida Wangel skulle skrive blogg. Det fantes jo ikke datamaskiner på slutten av attenhundretallet. Dessuten, sa jeg, synes jeg det er tullete med blogging i tide og utide. Det vil si for eksempel i skolesammenheng (utide). Jeg vet ikke om jeg mener det, men jeg tror det. Jeg tror jeg mener det. Samma det.

Likevel. Jeg har sett noen tendenser. Unge mennesker som "har en blogg" for å "ha en blogg", det vil si et eget sted på internettet der de kan ytre seg om sitt, er ofte jenter. De siste fem årene har jeg for eksempel vært norsklærer for til sammen omtrent fem hundre unge mennesker. Av disse kjenner jeg til kanskje tjue blogger. Samtlige er damer. Samtlige skriver om dagens gjøremål, og legger ut bilder av bikkjer og hester og mat og reiser og boliger.Og sånt. 

Her et utdrag fra min barndoms dagbok:

Kjære dagbok!

I dag gikk jeg med Anne og Hanne til skolen. Hanne sa at jeg pressa henne ut av fortauet fordi jeg gikk så skeivt. I friminuttet lekte vi politi og røver, men jeg og Anne løp inn på do. Jeg gikk med Anne hjem og vi lekte boksen går og sykla til kiosken. Jeg støvsugde og tørka støv. Så gikk jeg ut og lekte med Kåre og Bente i hytta på låven. Han er egentlig ganske grei. Vi kosta ut all jorda fra gølvet der inne.