Filterløs junifredag

Juni er måneden. For opptelling, opprydding, oppsummering, oppretting. Det er slutten på mye: skoleår for skolebarn (som plutselig blir femte- og niendeklassinger, og hei hvor åra flyr, og nei og nei og nei og nei hvor du er stor!), barnehageår for barnehagebarn (forrige parentes gjentatt), skoleår for elever (som skal studere eller jobbe neste år, eller bare begynne i vg2 og bruke sommeren til å glede seg til islendingesagaer), arbeidsår for læreren (det er meg).

1. For to uker siden pussa vi ut det siste halvårets planer fra tavla på arbeidsrommet, og skrev idéer for det neste. Det som er sikkert, er at vi starter med Kafka. -Derfra kan det vel bare gå oppover.

2. Juni er måneden for fest. Jeg har vært på en fest der folk skreik "passære?!" (passer det?) hver gang de, stadig hyppigere, skålte i akevitt. De var blide og varme i ansiktene sine. Jeg spiste noen reker og holdt en kort tale for en truende pensjonist (øynene åpne denne gangen). Jeg gikk barbeint hjem. Dessuten var jeg på en fest I Aschehougs villahage i Drammensveien, og drakk øl med begge henda (det var varmt) og hjalp hjelpeløse unge menn med vannpumpe på ute- toalettanlegg. Og spiste for mye ost og drakk hvitvin med begge henda, for det var så varmt, og vimset nedover bygdøy allé klokka åtte og syntes livet var vakkert og fullt av rododendron (det skal sikkert være en "h" inni der, men blei i stuss, så lot det være).

3. I kveld blir det sommerfest for alle ansatte, og jeg skal ikke være toastmaster selv om noen prøvde seg, og det er helt greit (helt perfekt), etter to dager muntlig eksamen. Der blir det levende musikk (lurer på hvordan død musikk høres ut (kan det være dødmetall?)), og jeg pleier å hoppe opp og ned i ukomfortable sko, siden uten sko, så det blir stas.

4. Skoleavslutninger for fjerdeklassing og for egen klasse i kulturhuset der jeg bare ikke må grine, men smile og gi klønete klemmer for nå er det alvor, og jeg kommer til å savne dem sånn.

Rar måned, juni. Og fin.