fredag 22. november 2013

Fredag. Filterløs, sort of.

Dere tror kanskje at jeg bare sitter og rasker sammen skit fra toppen av hodet når jeg skriver fredagsposter. At jeg ikke vurderer nøye hvordan setningene skal henge sammen. At jeg ser stort på valg av emner og liksom ikke bryr meg om det treffer leseren eller om jeg får likes (kommentarer i bloggen forekommer så sjelden at jeg har sluttet å anse det som et kvalitetskriterium). Hvis dere tror noe slikt, tror dere rett. Ikke at jeg ikke bryr meg om dere som leser, som en annen Espedal eller ja, hvem som helst. De fleste av betydning som skriver noe viktig, sier jo at de ikke kan bry seg om leseren, for da blir det bare crap, men jeg har ikke all verdens betydning, og jeg innser at herværende blogg heller ikke er av enorm viktighet. Verken for den enkelte leser (selv om mange sier det er fint), for lokalsamfunnet, nasjonen Norge eller verden. Likevel er det fint at folk leser, så det er ikke det at jeg ikke bryr meg. Jeg har det ikke i meg å ikke bry meg. Derfor har hodet mitt den siste tiden vært brydd med så mange forskjellige problemstillinger, at det som tidligere gikk lekende lett (å raske sammen skit fra toppen av hodet en fredag), nå virker som en umulig oppgave (fordi toppen av hodet ikke lenger har en definerbar topografi, men nå, i økende grad, har slått røtter langt ned i noe masete materie, slik at det lette, liksom det overflatiske og artige, alltid får følge av besværlige, alvorlige elementer som kan virke forstyrrende på underholdningsverdien). Likevel.



1. I et møte fikk jeg høre at en av deltakerne følte seg energiløs etter å ha mottatt kritikk. Da følte jeg meg energiløs. Det kan ha preget hodet.



2. Jeg har blitt medlem av en kvinnegruppe. Jeg føler meg moden. Det er nesten som en lesesirkel, bare bedre. Jeg vet ikke om den er hemmelig, derfor skriver jeg ikke mer om den. Bare at det var bra kvinner, og at jeg ikke ante at jeg trengte en kvinnegruppe før jeg var der.



3. Det er noe rart med skole- Norge. Eller meg. Eller begge deler. Jeg, for eksempel, kan tro at slik og sånn må skolen være, eller slik og sånn foregår læring. Jeg har kanskje ikke noe med å mene noe om det, siden jeg er pedagog, men jeg gjør det likevel. Jeg mener så mye at jeg ikke slutter å bli forskrekka. I det siste har jeg blitt veldig mye forskrekka. Det kan ha preget hodet.



4. Kroppen min har oppført seg merkelig den siste uka.Jeg kan for eksempel ikke gå opp trappa i huset mitt uten å bli andpusten. Det kan ha preget hodet.



5. Noen skal arrangere forfatter- Idol. Jeg leste det i går. Jeg ble så forskrekka, ja rent ut sagt paff, at jeg ble sittende og stirre ut av vinduet i en halv time og klemme på ei kvise jeg har under venstre øyenbryn. Det kan ha preget hodet.



6. Jeg tok med noen fine bilder så dette innlegget ikke skulle prege hodene deres i alt for paff eller forskrekka eller alvorlig retning. Fordi dere fortjener det.



Glad
Forskrekka
Energiløs
Forbanna
Paff

Fredag! (stryk det som ikke passer)

2 kommentarer:

  1. Så fin og interessant blogg du har, Marianne! Jeg blir definitivt fast leser. For min del kan du gjerne rapportere fra kvinnegruppa. Som forresten trenger et bedre navn. De visjonære norskmisjonærer? Østrogen satt i system? Jeg nevner i fleng.

    SvarSlett
  2. Så hyggelig at du liker, Maria! Ja. Jeg mener vi bør tøffe oss opp litt i navnet. For eksempel norskgeriljaen (jeg hører at det ikke klinger godt som ordsammensetning, men lell!) eller hva med et mer litterært nåvn? Tenker. Tenker. Eh. Samfunnets norskstøtter? Norsk til ungdommen? Litteraturterroristene? Eller rett og slett Amtmandens døttre? Hvem som skal figurere som "amtmand" i dette tilfellet, er jeg ikke på det rene med. Dene kommentaren bør betraktes som en brainstorming uten selvsensur.

    SvarSlett

Post masteroppgave syndrom*

Våren 2016 fikk jeg den lykkelige beskjed at jeg var innvilget 75% permisjon med lønn i to hele år, for å heve kompetansen min. To år er gåt...