Furumo letter på klasseromsdøra: "Fra barokk til stillongs".

Kåseriet er en sjanger jeg får problemer med å plassere i en nyttekontekst i klasser med elever som skal bli ingeniører. Jeg sier sånn: dere får jo lekt litt med språket, og tulla med ting og kanskje til og med formidlet meningene deres med snert og spenst. I en samtale om emner for elevkåseri, etter konsentrert arbeid med barokken som stilart, kom vi i dag inn på begreper vi oppfatter som "Smør på flesk". Iskaldt, sa en elev. -Er ikke "is" i det sammensatte ordet noe som skal beskrive hvor kaldt det er? Sa læreren. Jo, ok, sa elevene. -Men tights! Sa en. Hva er egentlig forskjellen på tights og stillongs? Ja, hva er egentlig forskjellen på tights og stillongs. De unge menn mente forskjellen kun lå i ordet. Det vil si: det er samme plagg, men hvis det heter tights er det ok å bruke det uten bukser eller skjørt. Hvis det heter stillongs, derimot, må man bruke bukse over. Hva med strømpebukser? sa jeg. Jeg ante at vi var kommet helt ut på viddene. Gutta så litt uforstående på meg. Ja, vi kan jo ikke bare gå rundt i strømpebukser, sa jeg, selv om det i realiteten er en stillongs, ja, eller tights da, med sokker. En foreslo at alle i klassen skulle gå i stillongs en dag, for å demonstrere hvor teit (tight) det er at det er lov å gå i bare tights og ikke stillongs. Eller leopardtights. Selv jeg hadde ikke gått i leopardtights på jobb, sa jeg. Og lo høyt ved tanken på å se alle disse søttenåringene med leopardtights. Og kom på at en liten gutt en gang spurte meg hvorfor jeg hadde kledd meg ut som en løve da jeg hadde på leopardmønstret bluse (på jobb (det var barnebarnet til en kollega)), og jeg svarte at jeg likte å kle meg ut. Det gjorde han også.Altså. Relativt på viddene. Bortsett fra at en av elevene sa: nå veit jeg hva kåseriet mitt skal hete. Det skal hete Fra barokk til stillongs. Jeg gleder meg til å lese det, merker jeg.