tirsdag 4. november 2014

Lese, skrive, lese, skrive

Rart: vi har så langt (tror jeg, jeg er  en slags søvngjenger på randen av en høst) lest Peer Gynt og Kvitebjørn kong Valemon og soga om Gunnlaug Ormstunge. Det kan ikke stemme. Det må ha vært mer. Ja, mer enn noen sagn og folkeviser og. Jo, det er jo Voluspå og et utdrag fra sagaen om Ravnkjell Frøysgode (jeg tegna verdens fineste hest på tavla i dag). Er det alt? Jo, det var språkhistorie. Og dialekter.

En skulle tro streik to uker ut i skoleåret ikke skulle ha en sånn innvirkning tre måneder seinere, men det er akkurat som om jeg ikke synes vi har lest nok. Derfor planlegger jeg både Håvamål og Bjørnson i morra. Håvamål. Eld han tarv som inn er komen. Bjørnson: nå tenker jeg barnet er blitt deg til velsignelse.

I går, etter en mildest talt heseblesende forelesning om. Ja. Isledingesagaer og kristning og landnåm og kongerekker og skrivemåter og det hele: to klasser, to lærere. Hørte jeg en ellers svært utholdende ung mann mumle: lese, skrive, lese, skrive. -I en litt. Tja. Lei, kan vi si det? Jo, vi sier lei tone. -Ja. Sa jeg. Det er liksom norskfaget det, da. Litt unnskyldende smil. Som om ikke jeg syntes det var fabelaktig med lesing og skriving. Som om det var min skyld. Jeg fikk nå bare litt medlidenhet med vedkommende.

Så neste gang noen spør meg om jeg kan oppsummere faget mitt i noen få setninger, er det enkelt. En setning (ufullstendig): lese, skrive, lese, skrive. Så kan jeg kanskje legge til, for å virke litt klok og oppdatert: og snakke om det.

Altså. Norskfaget i Norge. Morsmålsfaget i dette landet. I 2014: lese, skrive, lese, skrive. Og snakke om det Ja, og så nasjonal identitet. But that goes without saying (se leselista i de to første avsnitta). Jeg kiler inn litt gresk tragedie for avvekslingens skyld denne og neste uke.

Lese, skrive, lese, skrive.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Post masteroppgave syndrom*

Våren 2016 fikk jeg den lykkelige beskjed at jeg var innvilget 75% permisjon med lønn i to hele år, for å heve kompetansen min. To år er gåt...