lørdag 24. januar 2015

Sakprosafurumo avreagerer: erotikk i norsktimen

Når en sitter og skriver sakprosa, slik jeg gjør for tiden, hender det at noe i meg, eller ganske mye i meg, motsetter seg saklighet. Jo mer saklig jeg må være ("Paal Brekke var en av de viktigste lyriske modernistene i Norge i etterkrigstida"), jo mindre viktig synes jeg det blir å være saklig. Tross alt. Livet er for kort til. Ja. Og så videre ("Paal Brekke gikk ofte på kino, men skjønte ikke en dritt av filmene han så. Det er et under at han ikke fant seg en annen hobby"). Så. Nå er det en gang slik at jeg ikke har anledning til å stoppe å være saklig riktig ennå. Men jeg innfører med dette ei saklighetspause. Vi starter med Astrid Hjertenæs Andersen. Hun med hestene. -Aner du ikke hva jeg mener, sier du? 

Når mitt sinn er fylt av drømmer
mere dunkle, mere fjerne
enn min tanke kan forklare,
mere ville, mere hete
enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i renget
slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette
mellom tunge fjell som her.
Stå og kjenne kroppen suge
dette svale, sterke, våte,
som i strie strømmer siler
over ansikt hår og hender.
Likne skogen der den suger,
som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten full av sødme,
sitrende av fromt begjær.
Slik som hester står i regnet,
Lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte
drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være
og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet
i en steil og stille ro.
Diktet heter "Hestene står i regnet". Snart skal jeg skrive en skikkelig saklig introduksjon til dette diktet i en tekstsamling. Om forfatteren. Men først, det jeg (åpenbart) ikke kan skrive der:
Astrid Hjertenæs Andersen (1915- 1985) var først og fremst ei hestejente. Dessuten likte hun å være ute i regnet. En gang sto hun så lenge ute i regnet at alle drømmene hennes ble vasket bort. Da skyndte hun seg hjem for å skrive et dikt om det. Dette diktet er det mange elever i videregående skole i dag som må lese. Det er litt pinlig, for mange norsklærere er opptatt av at diktet egentlig ikke handler om hester og regn, men om erotikk, og noe av det verste elever på videregående skole veit, er å høre norsklæreren si erotikk flere ganger i samme time. Og snakke om kropper som suger. Og om sødme.
Sånn. Da var dét gjort. 

2 kommentarer:

Post masteroppgave syndrom*

Våren 2016 fikk jeg den lykkelige beskjed at jeg var innvilget 75% permisjon med lønn i to hele år, for å heve kompetansen min. To år er gåt...