Jeg registrerer med mild uro/irritasjon at jula holder på med sitt rundt meg. Rundt husene i nabolaget glitrer det i lys, på torvet i byen står et stort bartre, i butikkvinduene har varene fått selskap av nisser og reinsdyr og granbar. Mennesker på jobb ikler seg i økende grad røde klær (og nisseluer). De snakker et annet språk, der begrepet "ferdig" opptrer hyppig: jeg er ikke ferdig med gaver, jeg er ikke ferdig med baking, mora mi er ferdig med all baking, jeg er ferdig med julekort. Og spørsmålene: er du ferdig med gaver? Er du ferdig med julekort? Er du ferdig til jul?
Ja. Jeg er ferdig til jul. Helt ferdig. Fiks ferdig. De siste ukene har hverdagen handlet om å komme seg gjennom. Kaldt har det også vært. Forferdelig forkjøla har jeg også vært. Klart en blir ferdig av sånt. Nå ser det heldigvis ut til at det blir tøvær. Jeg er ferdig med kulde. Jeg er ferdig. Kaputt. Sjakk matt. Jeg er ferdig med mørke, også. Og reinsdyr.
I morgen skal jeg stupe på hodet inn i jula (nærmere bestemt julebordet). De neste ukene skal jeg bruke på å bli kvitt den grunnleggende ferdigheten.
Om livet som norsklærer og lærerutdanner, om lesing og skriving, om folk, om språkbruk, om skole og pedagogikk. Blant annet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Motivasjon, røde elevkinn og eksterne kommersielle aktører i skole. Og litt Jonas Lie.
En gang i en ikke for fjern fortid hadde fylkeskommunen jeg var tilsatt i kjøpt en slags kurspakke som skulle bidra til bedre undervisning ...
-
I mangel av struktur ved starten av dagens økt (elever var opptatt med å svare på teorioppgaver i kroppsøving, og generelt sige inn fra femt...
-
Det er nesten 20 år siden jeg første gang leste Dag Solstads roman Genanse og Verdighet. Jeg leste den i en periode i livet der jeg trodde j...
-
Det er litt sånn som i det eventyret. Ikke husker jeg hva det het, og ikke bryr jeg meg nevneverdig. Poenget er at det er en fyr som bare ka...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar