De siste ukene før terminslutt i en avgangsklasse er preget av to motstridende stemninger: generell nervøsitet og uro overfor tette vurderingssituasjoner, og en øredøvende ro under de samme situasjonene. Det klasserommet som, da jeg kom inn i formiddag, sydet av spørsmål om tidspunkt for naturfagsprøve, planer for siste skoledag og tilbakemeldinger på skriving, har de siste tre timene vært dørgende stille.
Det er rart at en og samme gjeng kan være så forskjellig.
Det er kanskje unødvendig å nevne at jeg foretrekker klasserommet når det syder.
Om livet som norsklærer og lærerutdanner, om lesing og skriving, om folk, om språkbruk, om skole og pedagogikk. Blant annet.
tirsdag 15. desember 2015
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Motivasjon, røde elevkinn og eksterne kommersielle aktører i skole. Og litt Jonas Lie.
En gang i en ikke for fjern fortid hadde fylkeskommunen jeg var tilsatt i kjøpt en slags kurspakke som skulle bidra til bedre undervisning ...
-
I mangel av struktur ved starten av dagens økt (elever var opptatt med å svare på teorioppgaver i kroppsøving, og generelt sige inn fra femt...
-
Det er nesten 20 år siden jeg første gang leste Dag Solstads roman Genanse og Verdighet. Jeg leste den i en periode i livet der jeg trodde j...
-
Det er litt sånn som i det eventyret. Ikke husker jeg hva det het, og ikke bryr jeg meg nevneverdig. Poenget er at det er en fyr som bare ka...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar