1. Uka har forløpt nær normalt, ytre sett. Innvendig, derimot, har jeg vært full av noe etter mitt første møte med Roma. Det likner en heftig forelskelse. Hadde jeg ikke vært så irreligiøs, hadde jeg holdt en knapp (!) på den hellige ånd. For alt jeg vet er det bare hormoner. Eller Stendahls syndrom.
2. Ved nærmere ettertanke har uka forløpt relativt unormalt, også ytre sett. Elevene mine har lett måpende blitt overlatt til seg selv angående arbeidet med Bjørneboe. Noen av dem har etablert ei ad hoc- dramagruppe, noe som kanskje ikke virker så unormalt for de som ikke kjenner dem. Noen synger. Flere skriver. Mange leser. Helt uten karakterpisk. Jeg bare nevner det. Jeg tror jaggu det skjer noe læring også. -Skulle man ha sett.
3. Et elevforedragprosjekt er gjennomført med samtlige til stede både under forberedelser og fremføring. Det virker kanskje ikke så unormalt på deg som ikke er lærer i videregående skole. La meg bare forsikre deg: det er unormalt.
4. Jeg leste Bjørneboes essay Til ungdommen høyt i klasserommet, i en tungt agiterende stil. Jeg skal si det var noen som så i bordet da jeg leste om alle måtene det var mulig å ha seksuelt samvær på ("rectum" er et ord jeg ikke har sagt høyt i et klasserom før, og representerte selvsagt kun én av måtene (jeg regner med jeg har voksne lesere). Andre som kan nevnes: forfra, bakfra, ovenfra, i munnen (la meg understreke at jeg her kun siterer) ).
5. Under en seanse med presentasjon av nytt skolebygg (planlagt ferdig 2014) på biblioteket i dag, der to kolleger tok meg med på en virtuell tur, kom jeg til å si at jeg helst ville ha tavle og kritt. Mer latterliggjort har jeg ikke blitt, tror jeg. Det var selvsagt ment som en spøk som skulle få de to herrer til å føle seg moderne og up to date og teknologisk på høyden. Not.
6. Det er vår.
I følge min hjerne begynte pkt. 5 slik: «Under en seanse med penetrasjon ...»
SvarSlettDen gir seg ikke på tørre møkka.
Hæhæhæ!!! Me like you;)
SvarSlett