2. Dette har vært ei begivenhetsrik uke på de rareste måter:
3. Den hellige ånd har tatt bolig i meg. Neida. Men jeg oppdaget i alle fall i går, at jeg plutselig kunne skrive på tastatur uten å se på det. Det har tatt meg omtrent femogtjue år. -Er det rart jeg er høy på meg sjøl? Eventuelt på pæra? Omtrent slik må evangelisten Matteus ha følt seg. Sånn omtrent.
4. Jeg har begynt å løpe. Det må være alderen. Jeg som ikke trodde det var noe for meg. Det er det.
5. Jeg er re- radikalisert etter ei drøy uke med Bjørneboe. Dermed er jeg i tillegg re- juvenert. Hvis det er noe som heter det.
6. Etter Roma, eller Post Roma, som jeg helst liker å kalle det, har blitt et kollegie- syndrom med positive ringvirkninger. Folk er gladere, har lavere skuldre, løsere snipp, og tror de kan alt. Noe de kan. Etter alt jeg kan bedømme.
7. I et planleggingsmøte med kollega i dag, kom vår nærmeste leder inn for å lette sitt hjerte angående egen undervisningspraksis og negative tanker om denne. Da jeg var hensatt til novelleskrivingens verden (planleggingen dreide seg om å finne lure måter å angripe novelleskrivingsmonsteret), fulgte jeg ikke nøye nok med. På hva han sa. Men fiklet med papirer. Og. I det hele tatt. Jeg hørte tonefallet, og svarte nei, entusiastisk. Hvorpå han sa er du frekk. Med et smil. Det viste seg at det utsagnet jeg hadde svart nei på, var som følger: "det er jo ikke noe rart at elever sovner mens jeg snakker". Vel.
8. Så ble det et par øl etter jobben. I det beste selskap. Yay!
Glad fredag. Alle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar