Det er derpå det kommer an: filterløs fredag

Det kan regne, det kan storme, det er ikke derpå det kommer an, anfører Hamsuns (anti)helt T Glahn tidlig i attennittitalls- romanen "Pan. Af Thomas Glahns papirer". Neivel, tenker denne leseren, som må sies å ha dykket relativt dypt inn i den gjennommvasstrukne symbolikken i boka de siste tre ukene, ettersom hun har satt tredve elever på saken, og føler (!) hun må ha tolkningsoverskuddet på sin side. Det er vel nettopp derpå det kommer an: på meteorologisk metaforikk. For hei, hvor sola skinner på de selsomme panner i nordlandssommerens evige dag, hei, hvor sjøen spruter, hei, hvor regnet siler, hei hvor føtter er våte, hvor sko er gjennomtrukne av vann og søle, hvor klokken blir både fire, seks og tolv, hvor hester står og venter. Det kan regne og storme, og det er dét det kommer an på. Her er uka:

1. Jeg hadde lite å frykte. Å komme tilbake i klasserommet var en fest.

2. Den siste tida har jeg lest en del kommentarer til en eventuell ny ordning for muntlig eksamen. Kortvesjon: den ordningen vi har hatt så lenge jeg har vært lærer, at elevene får forberede seg på et emne innenfor faget, og lage en presentasjon som skal innlede eksamenen deres, har vært kritisert fordi en er redd for at den vil favorisere elever fra hjem med bokhyller og vekttall. Ett av forslagene på blokka er å gå tilbake til gammel ordning: elevene trekker fag, og kommer til eksamen, forberedt på hele smæla, eksaminator kan finne på å spørre om hva som helst. Til dette er det å si: jeg mistenker at resultatene vil bli omtrent de samme, men at elevene lærer mindre i forberedelsen til selve eksamen.

3. En avlegger av debatten rundt muntlig, er powerpointdebatten. Herre min, jeg blir flau. Å, det er kjempelurt å lære elevene å lage powerpointpresentasjoner (ironi). For de gjør jo ofte budskapet en vil formidle mye klarere (fremdeles ironi), og fremmer kommunikasjonen med mottakerne (jada, fremdeles). Sorry, ass. Jeg har fortsatt til gode å oppleve at en illustrasjon til kommunikasjonen mellom sender og mottaker gjør senderen til en bedre kommunikator. Eventuelt mottakeren klokere.

4. Er mennesket drevet av fornuft eller følelser, spurte jeg vg1- klassen min. Vi leser "Victoria". Begge, sa de. Eller mest fornuft, sa de. Mer hode enn hjerte, sa de. Ja, hva med Johannes, da, sa jeg. Hvorfor holder han på og har følelser for den dama? Han kan jo ikke få henne, han vet jo det, likevel holder han på og er forelska, sa jeg. -Nei, men det kan man jo ikke bestemme, sa de. Hva? Sa jeg. Er det ikke fornuften som styrer oss? -Pause.